Blålys neste høst

Journalistens styreleder og redaktør Helge Øgrim orienterte torsdag ettermiddag NJs landsstyre om den økonomiske utviklingen i bladet. Journalisten henter den største del av sine inntekter fra stillingsannonser, og siden våren 2008 har annonsemarkedet falt som en stein.

– Annonseinntektene har falt med 40 prosent og vi går med underskudd, sa Tollersrud, som opplyste at dersom ingenting skjer, vil Journalistens egenkapital være oppspist i 2011. Da er det skifteretten neste.

Journalistens styre har nylig gjennomgått økonomien og laget et revidert budsjett som ender på 1,1 millioner kroner i minus for 2009. Det er 200.000 kroner bedre enn opprinnelig budsjett etter at bladet har foretatt vesentlige kostnadsbesparelser. Blant annet har Journalisten redusert sidetallet i papirutgaven fra 32/36 til 24 og inndratt ett årsverk. I tillegg har samtlige medarbeidere tatt halvannen uke ubetalt ferie ekstra.

Tollersrud og Øgrim ba NJ vurdere å gi Journalisten en ekstra egenkapitalinnsprøytning på en halv million kroner per år i 2010 og 2011. Dessuten ønsker de en garanti fra Journalistlaget som eier som skal sikre en egenkapital på minimum ti prosent av driften, det vil si rundt en million kroner.

Honnør for sparetiltak

Både NJ-leder Elin Floberghagen og andre medlemmer av landsstyret ga honnør til Journalistens styre for å ha tatt kostnadsgrep med økonomien og gjennomført merkbare innsparinger. Men verken Floberghagen eller andre landsstyremedlemmer var villig til å ta en invitt fra Eva Stabell om å uttrykke en direkte viljeserklæring om å støtte opp om Journalisten med ytterlige midler. Det var det heller ikke lagt opp til. NJs landsstyre får saken tilbake til realitetsvurdering på møtet i Tromsø i oktober og ved budsjettbehandlingen i desember.

Det er utarbeidet tre scenarier for Journalistens utvikling, «beste fall» med rask konjunkturoppgang, «stillstand» med en beskjeden vekst i annonsemarkedet fra neste år på fem prosent og et «verste fall»-scenario der mediebransjen blir hengende etter en eventuell konjunkturoppgang i økonomien generelt og Journalistens annonseinntekter rammes av at arbeidsmarkedet krymper.

Mellom «verst» og «stillstand»

Både styreleder Tollersrud og redaktør Øgrim har mest tro på at utviklingen vil preges av det midtre scenariet, og fikk stort sett tilslutning til det synet.

– «Beste fall» kan dere bare legge bort. Ingen tror på det, sa nestleder Thomas Spence. Han mente man må ta høyde for en mer negativ utvikling enn styret ser for seg.

NJ-leder Floberghagen ønsket ikke å trekke konklusjoner nå, men uttrykte forståelse for at Journalisten trenger en egenkapitalbuffer både av hensyn til trygghet for egne ansatte og i forhold til leverandører og kunder. I likhet med flere andre i landsstyret understreket hun betydningen av papirutgaven, spesielt i tider med stor uro og økende ledighet i mediebransjen.

Langsiktig strategi

– Det som er viktig å si nå er at NJ har en langsiktig strategi i forhold til sitt eierskap i Journalisten, sa Floberghagen.

NJ-rådgiver Trond Idås, som også er styremedlem i Journalisten, viste til at Journalisten for halvannet år siden gjennomførte en leserundersøkelse som viste stor tilfredshet og oppslutning om papirutgaven blant leserne.

– Spesielt var det høy score på den såkalte temasaken og lengre, grundige reportasjer, sier Idås, som pekte på at nettopp den typen stoff er blitt offer for sparekniven.

Nå ønsker Journalisten at en ekstra kapitalinnsprøytning nettopp skal brukes til å øke sidetallet og satse på mer stoff omkring problemene og krisen i mediebransjen.