Jan-Erik Andreassen, leder Salten Presseklubb og Tove Myrbakk, Nordland Legeforening. Foto: Iris Lyngmo.

Legene møter journalistene i kirurgsaken

De er enige om at saken skulle dekkes, men ikke hvordan.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

VG, NRK, Avisa Nordland og Aftenposten er alle klaget inn for PFU av Nordlandssykehuset og Nordland Legeforening etter dekningen av den såkalte kirurgskandalen. Til uken møter AN og VG representanter for de to klagerne til debatt om mediedekningene. Særlig identifiseringen av de to kirurgene.

Organisasjonssekretær Trude Hansen i Norsk Presseforbund forteller til Journalisten at behandlingen av klagen fra Nordlandssykehuset er påbegynt, mens klagen fra Legeforeningen er i avslutningsfasen. PFU ønsker å behandle begge samtidig, og da trolig i november.

Berettiget

Redaksjonssjef Arnstein Johansen i VG sier til Journalisten at terskelen for å identifisere i saker som handler om behandlingsskader og skandaler i helsevesenet er forholdsvis høy.

I denne saken derimot var det flere faktorer som ga identifiseringsargumentet vekt, mener han.

– Denne saken handler om at Nordlandssykehuset bevisst har operert pasienter i strid med retningslinjene fra Helse Nord der alle ledd fra direktør via klinikksjef til de to opererende legene var fullt klar over regelbruddet, sier Johansen.

Flere pasienter har fått fjernet friske organer etter feilaktig mistanke om kreft. For mange av dem er konsekvensene store lidelser og permanent redusert livskvalitet.

– Vi mener legene har et selvstendig ansvar som berettiger identifisering. De opererte gjentatte ganger, selv om de visste at dette var regelstridig.

Forveksling

Johansen trekker også fram forvekslingsfaren som kunne rettet uberettiget mistanke mot andre leger på sykehuset. I tillegg gikk det på denne tiden en debatt om kvaliteten på og godkjenningen av utenlandske leger som gjorde det naturlig å omtale denne delen av legenes bakgrunn. Ved ansettelsen sto dessuten legene fram i media på en måte som innga avgjørende tillit hos flere av pasientene som lot seg operere.

Men den viktigste grunnen til identifisering var behovet for å få fram flere saker.

– Omfanget ville ikke blitt oppdaget om det ikke var for medienes arbeid. Samme uke som AN og vi kontakter sykehuset, sendes det 16 saker til Helsetilsynet. 13 av disse omhandlet de to aktuelle legene, forteller redaksjonssjefen.

At de to avisene gikk ut med navn og bilde på de to legene medførte at også tidligere pasienter av legene ble oppmerksom på hvem det var snakk om, og tok kontakt med avisene. De trodde de var alene om slike opplevelser inntil de leste om andre som hadde opplevde samme.

– Vi mener saken ikke ville blitt avdekket i sin fulle bredde om vi ikke fortalte hvem disse legene var. Det er ikke sikkert at folk kjenner seg igjen i saker med anonymitet.

Avviser

Redaksjonssjefen sier at VG avviser PFU-klagen fra både Nordlandssykehuset og Nordland legeforening. Han mener VG opererte innenfor Vær Varsom-plakatens føringer, og viser til at både leger og helseforetak fikk mulighet til å kommentere og nyansere saken. At klagerne mener taushetsplikt har vært til hinder for det, mener Johansen blir feil, for den ble ikke brukt da de ble spurt om uttalelser. Snarere ble det vist til at saken var under gransking.

– Det ville vært en journalistisk unnlatelsessynd å vente med å skrive om saken i påvente av avgjørelse fra helsetilsynet når fakta allerede foreligger i den grad det gjør i denne saken

Viktig dekning

Leder i Nordland legeforening Margit Steinholt presiserer at de ikke er uenige i at saken ble dekket og at det var kritikkverdige forhold som ble avdekket. Det er selve dekningen legene reagerer på. Hun mener at identifisering, slik det forekom i denne saken, knapt finner sted i kriminalsaker og viser til diskusjonen rundt identifiseringen av Lommemannen.

– Vi føler at pressen jaget i flokk i denne saken. Vi er ikke uenige i at den ble tatt opp, men at to personer ble eksponert på denne måten dag etter dag, var voldsomt. Vi som kolleger opplever at deres rettssikkerhet ble fratatt dem gjennom den voldsomme eksponeringen og artikler og kommentarer som var formulert på en forhåndsdømmende måte. Det kan bli vanskelig for de to å komme tilbake i arbeid uansett utfall av granskningen, sier Steinholt.

Intervjuer

At de to aktuelle legene stilte til intervju ved sin tiltredelse, mener hun ikke er et godt argument for å identifisere dem i skandalesaken. Dette intervjuet tror hun det var arbeidsgiver som tok initiativet til, ikke de to legene selv.

– Jeg tror ikke at to utenlandske leger kontakter Avisa Nordland for å fortelle om seg selv. Men jeg vet jo ikke helt sikkert, uansett er det irrelevant. Jeg er selv blitt intervjuet i mange sammenhenger tidligere, men skulle jeg råke ut for noe skal jeg ikke bli rettsløs fordi jeg frivillig har latt meg intervjue. Det gir ikke journalister rett til å henge ut folk før det er bevist at noe straffbart har skjedd.

Steinholt gjentar at det var viktig at saken ble belyst, og at pasienter selvfølgelig skal kunne klage på feilbehandling. På det aktuelle tidspunktet saken ble slått opp i mediene var det ifølge Steinholt ingen allmennpreventive hensyn som tilsa eksponering, siden de to legene ikke var i en posisjon hvor de kunne gjennomføre operasjoner.

Debatten finner sted på Høgskolen i Bodø torsdag 14. oktober klokka 18.30.

Powered by Labrador CMS