Journalistikkstudiet ved Norges Kreative Høyskole blir fra høsten bachelor. Foto: Campus Kristiania

Ny journalistikk-bachelor

Norges kreative blir høyskole og gir journaliststudentene ekstra innføring i samfunnsfag og historie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norges kreative fagskole er blitt høyskole. Det betyr at bransjen fra høsten av får enda en bachelorutdanning innen journalistikk i Norge. Dette skjer etter at NOKUT akkrediterte Campus Kristiania for seks år siden. Norges Kreative Høyskole er en del av Campus Kristiania. Fra og med denne høsten har skolen fire bachelorprogram.

Tidligere har skolen hatt to år i Norge og et tredjeår hos samarbeidspartnere i utlandet. Ifølge ansvarlig for journalistikkstudiet, Lars Richard Bache, har rundt en tredjedel av studentene deres valgt å ta utenlandsalternativet.

Bache forteller at skolen vil fortsatt skille seg fra utdanningene i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Praktisk journalistikk

– Vi vet bransjen vil ha utdanning med fokus på praktisk journalistikk. Det skal vi fortsette med. Det er ikke snakk om å revolusjonere utdanningen, men at vi får anledning til å gjøre en del ting i tillegg. Som å gå mer i dybden.

Bache erkjenner at samfunnskunnskapene dagens studenter, som er født etter Berlin-murens fall, ofte kommer til kort. Derfor vil også emnet han kaller «samfunnsfag i vidt begrep» bli utvidet til to emner. Et studieemne har 36 timers undervisningstid. Her handler det om historie og samfunnsfag. Rett og slett for å gi studentene mer tyngde på vei ut i yrkeslivet.

Samtidig understrekes viktigheten av digitalt fokus i undervisningen.

– Vi har ligget i forkant i digitale medier. Nå kan vi bruke enda mer tid på det. Femte semester heter fordypning i digitale medier og utdanningen blir mer digital mer enn før, sier Bache.

Digital journalistikk

Særlig web-TV vektlegges. Og opplæring i det han kaller utstrakt bruk av sosiale medier. Skolen går dessuten fra å lage papiraviser til nettavis i de praktiske fagene.

–  Vi skal lage den journalisten som er i stand til å publisere på alle plattformer. Den moderne, digitale journalisten.

– Men er det behov for enda flere nyutdannede journalister?

– Vi skal ta inn like mange som tidligere. I alle fall blir det ikke snakk om flere. Snarere blir det kanskje noen færre. Det er ikke helt bestemt.

Mens skolen har høyskolestatus i Oslo, opprettholdes utdanning på fagskolenivå i Bergen og i Trondheim.

Kompetent journalistikk

Sjefredaktør Espen Egil Hansen sier at han i utgangspunktet er tilhenger av fri markedsøkonomi også innen utdanningen og mener dermed at det ikke gjør noe om det produseres for mange nye journalister.

– Men de som går inn i utdanningen bør tenke seg godt om.

 Hansen sier han ikke kjenner til hvilken kompetanse de som er utdannet hos Bache innehar konkret, men mener at utdanningene generelt ikke leverer journalister som oppfyller de digitale kravene bedriftene har.

– Vi trenger påfyll av gode journalister, og også folk med god teknologisk forståelse. Da snakker vi om en gruppe som forstår journalistikk, men jobber for eksempel med presentasjon.

Presentasjon, teknologi- og dataforståelse er sammen med journalistikkfaget viktig kompetanse for fremtidens redaksjoner, sier han.

For gammel?

Til E24 forteller Hansen at problemet for norske aviser er at mens det kuttes i kostnader, får man ikke inn nødvendig kompetanse for fremtiden før de eldste i redaksjonen takkes av.

Det er statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg uenig i. Hun sier til samme nettsted at hun tviler på at dette stemmer med virkeligheten.

Hansen utdyper til Journalisten at journalistikk og teknologi går hånd i hånd.

– Jeg er 48 år og vil aldri lære meg å bli en god programmerer. Det vil aldri skje, uansett hvor mange kurs du sender meg på, sier han og legger til: Vi må sørge for best mulig miks i alder og kompetanse.

Powered by Labrador CMS