Redaktør Marianne Drivdal i Tvedestrandsposten vil ha flere kvinnelige søkere til lederstillinger. Foto: Kathrine Geard
– Kvinner må søke lederstillinger
Stadig flere kvinnelige journalister, men få blir redaktører.
Kvinneandelen har steget jevnt og trutt i hele Norsk Journalistlags tid, men det er fremdeles få som tar steget opp til å bli redaktører.
Kvinner utgjør nå 42,9 prosent av Norsk Journalistlags 9551 medlemmer, men bare 25,8 prosent av de 755 medlemmene i Norsk Redaktørforening. Både innenfor avis og kringkasting utgjør de et lite mindretall av redaktørkorpset. Unntaket finner man i ukepressen, hvor 65,7 prosent av redaktørene er damer.
– Synd
Kommunikasjonsrådgiver Hilde Tretterud i NJ synes det er gledelig at det blir stadig flere kvinnelige journalister. I 1960 var 87 prosent av medlemmene menn.
– Nå nærmer vi oss halvparten, og det er veldig bra.
Tretterud sier det samtidig er synd at få kvinner er blitt redaktører, og at det fortsatt er en jobb som må gjøres der.
Annet kontaktnett
Marianne Drivdal er redaktør i Tvedestrandsposten, og ble kåret til årets kvinnelige medieleder i 2009. Hun leder en redaksjon der tre av fire er kvinner. Hun tror ikke leserne merker kvinnedominansen.
– Vi er opptatt av å være på hogget nyhetsmessig, og jeg tror leserne oppfatter oss som en god avis uavhengig av journalistenes kjønn.
Drivdal mener imidlertid at de som kvinner har et annerledes kontaktnett.
– Vi har for eksempel flere kilder innenfor skole og barnehage.
– Mulighetene finnes
Drivdal har vært redaktør siden 2003. Hun synes det er veldig synd at ikke flere kvinner er ledere.
– Det er veldig mange dyktige kvinnelige journalister som kunne vært med å prege mediene. Flere må tørre å ta mulighetene, for de finnes.
Høyere kvinneandel på toppen er ifølge Drivdal viktig for mangfoldet i media. Hun ser ingen ekstra utfordringer for kvinner i media, men det å ta valget er ofte bøygen.
– Kvinner jobber hardt, de står på og er samvittighetsfulle.
Må ses
Samtidig som det er kvinnene selv som må bestemme seg for å ta lederstillinger, mener Drivdal det må skje noe i ansettelsesprosessen.
– En må jobbe for å rekruttere kvinner, og dyktige kvinnelige kandidater må løftes fram.
Drivdal tror hun hadde vært leder på et mye tidligere tidspunkt om hun var mann.
– Jeg trengte den støtten jeg fikk da jeg søkte redaktørstillingen.
Hun sier det er mange dyktige kvinner der ute som bare venter på å bli sett, og som må gis den nødvendige oppbakkingen for at de skal våge å gripe mulighetene som finnes.
Kvinnelige kilder
Tretterud i NJ sier et vel så viktig problem som få kvinnelige redaktører er kildebruken i media. Flere har påpekt at menn figurerer langt oftere i avisspaltene enn kvinner.
– Det er viktig fordi det handler om å vise hvordan samfunnet er.
Redaktør Drivdal synes ikke kvinnelige journalister har et spesielt ansvar for å bruke kvinner som kilder, men at alle burde være bevisst på det.
– Man må bli flinkere til å se at det finnes andre stemmer enn de man vanligvis bruker. Det kan gi flere spennende saker og annerledes vinklinger.