Nå kommer Journalistens 100-årige historie i bokform

«Journalisten kommer sent. Men sterkere behov for den end netop nu har der ikke været.»

Slik lød introduksjonen i den første utgaven av fagbladet utgitt 1. januar 1917. Journalisten ble stiftet av daværende Kristiania Journalistklubb som organ «for den norske journaliststand, meddelelsesblad for landets journalistforeninger» og for den tids presseorganisasjoner.

Om et knapt år fyller altså Journalisten 100 år. Og nå havner historien i bokform, skrevet av Geard og Gjerstad som til sammen jobbet 36 år i Journalisten mellom 1988 og 2014. De to tok sluttpakke etter beslutningen om å legge ned papirutgaven for to år siden.

– Vi har kildemateriale til å fortelle om Journalistens utvikling gjennom 100 år, sier Gjerstad.

– Boken blir en fortelling om pressens historie selv om vi ikke skal skrive noen pressehistorie.

Les også: NJ sa nei til å støtte bokprosjektet om eget fagblad

Etikkdebatt

Forfatterne planlegger å dele opp de 100 årene i fire bolker som skal beskrive hver sin tidsepoke. Og det blir mer om de 50 siste årene enn de 50 første, lover de to.

Utvalgte temaer som etisk debatt, journalistrollen, teknologisk utvikling og forholdet mellom redaktør og eier vil løftes spesielt.

– Etikkdebatten er ført i Journalistens spalter, og mange sier at de lærte journalistikkfaget gjennom å lese Journalisten der de fikk kjennskap til folk og faglige spørsmål.

Journalisten ble utgitt av det som i dag heter Oslo Journalistklubb fram til 1945. Da tok Norsk Presseforbund over. Fra 1971 ble Journalisten et medlemsblad for NJ og Norsk Redaktørforening (NR).

I 1983 vedtok NJs landsmøte å bryte bladsamarbeidet med Norsk Redaktørforening, og fra 1984 er det NJ som har stått som eier og utgiver.

Fagbladet ble finansiert av overføringer fra NJ-kontingenten, spalten Pressekontakten i papirutgaven og kommersielle inntekter fra stillings- og tekstannonser.

Ber om tips

Gjerstad og Geard ber folk rundt om i landet som har opplevelser, bilder eller humoristiske anekdoter i sitt møte med Journalisten om å ta kontakt.

– Det kan være en lokalavis som har hatt Journalisten på besøk eller noen som hadde et innlegg på trykk som skapte rabalder. Vi snakker med mange i Oslo så vi oppfordrer særlig folk rundt om i landet til å ta kontakt, sier Geard.

Kontroverser

Den siste høsten med papirutgaven skrev Geard en føljetong over historien for hvert tiår. Nå har hun og medforfatteren bladd videre i gamle årganger. Og de lover at også kontroverser skal få sin plass.

– Det har vært små dragkamper mellom redaktør og eier. Kontroversene har dreid seg om hvor fri Journalisten skal være og Journalistens rolle under en streik. Og alt som er skjedd de siste årene, sier Geard og sikter til papirnedleggelsen og nær en halvering av bemanningen fra 9 hoder i 2014 til 5 nå i 2016.

På stupet

Fra 2015 opphørte Journalisten som eget selskap og ble integrert som en avdeling i Norsk Journalistlag. Geard sier det er spesielt interessant å gå tett på de siste årene:

– Det er mange år siden Journalisten var på høyden som det viktige limet i standen. Nå er Journalisten på stupet. Hvordan havnet vi der?

– Hvem er det som snakker om å legge ned Journalisten?

– Ingen, men nå som papiravisen ikke er der stiller såklart NJ seg det spørsmålet, svarer hun.

– Hvilken funksjon skal Journalisten ha når de ikke lenger er et medlemsorgan og har en åpen nettside, spør Gjerstad.

Alternativt kan eieren velge å satse mer på Journalisten, skyter Geard inn. Hun mener Journalistlaget må ta et valg.

– Dagens løsning er lite gunstig, legger Gjerstad til.

Skriver seg selv inn

Forfatterne har selv vært en del av den siste utviklingen av Journalisten. Gjerstad representerte de ansatte i styret hvor han stemte mot nedlegging av papirutgaven i 2014. Kathrine Geard var klubbleder i mange år.

De har diskutert og rådført seg med andre om hvordan de skal håndtere sin egen rolle i bladet som de nå skriver historien til. Svaret er at de der det er nødvendig vil redegjøre for sakene på en nøktern måte.

– Vi kommer til å skrive oss selv inn i historien der det er aktuelt. Og der det er kontroversielle ting må alle slippe til orde, sier Geard.

– Dette blir ikke enkildejournalistikk for å si det sånn. Jeg har hatt innlegg og forfektet mitt syn, men jeg kommer ikke til å argumentere for det i boka, legger Gjerstad til.

Boka utgis trolig på nyåret.

Tror ikke på nedleggelse

Fungerende styreleder Katrine Strøm i Journalisten deler ikke forfatternes premiss om at nedleggelsen av papirutgaven og reduksjonen i bemanningen peker i retning av en total nedleggelse av Journalisten.

– Det er rart å kommentere en nedleggelse som om det er et forslag når det ikke foreligger. Sett med styrets øyne er ikke nedleggelse et alternativ, sier Strøm, som også sitter i landsstyret til NJ.

Hun sier at Journalistens styrke de siste årene nettopp er den digitale satsingen, og at det er det styret fokuserer på.

– I dagens mediebilde er det helt vesentlig at Journalisten har utviklet seg digitalt. For styret har det vært viktig å styrke muligheten for at Journalisten skal være like relevant for journalister og nye målgrupper fremover.

Samtidig sier hun at hun ikke tror det er flertall hos eieren for å legge ned fagnettstedet.

– Det ville overrasket meg sterkt hvis det er flertall i NJ for å legge ned Journalisten. Og det er ikke sånn at de i NJ som eventuelt vil nedlegge, ville ønsket det i mindre grad om Journalisten drev papirbasert.