NJ brøt i natt

Norsk Journalistlag brøt  ved midnatt lønnsforhandlingene med Mediebedriftenes Landsforening. Det var satt av to dager til forhandlingene, som omfatter rundt 4.000 journalister i MBL-området. Det vil si avis- og nettjournalister, ukepresse, TV 2 og journalister i lokal-tv. Mekling vil tidligst starte 9. mai.

Budskapet fra leder Thomas Spence er at NJ krever samme lønnsutvikling som andre.

– Journalistene har hatt en svakere lønnsutvikling enn resten av Norge det siste tiåret.  Tilbudet fra MBL ville medført at NJ hadde fortsatt som lønnstaper.

MBL mener at NJ ikke tar hensyn til de store utfordringene mediebransjen står overfor, økonomisk og strukturelt.

Krevde 4 prosent

NJ krevde en lønnsvekst på 4 prosent, som er i tråd med Finansdepartementets prognose over lønnsutviklingen i Norge i år. Spence peker på at journalistene har sakket akterut selv i økonomiske rekordår for mediebransjen.

– Det er provoserende at arbeidsgiverne tilbyr oss 0,8 prosent lønnsøkning når eierne tar ut store utbytter, og medieledere får flere hundre tusen kroner i lønnstillegg, ofte på toppen av fete bonuser. Vi er færre journalister som må jobbe mer, på stadig mer ubekvemme arbeidstider, og krever lønnsvekst som andre grupper, sier Spence.

Han viser til at både industriarbeidere og ansatte i stat og kommune hadde større lønnsvekst enn journalistene i fjor.

MBL overrasket

 MBL er overrasket over NJs lønnskrav i årets forhandlinger.

– NJ tar ikke innover seg bransjens betydelige utfordringer i overgangen til digitale forretningsmodeller og skjerpet konkurranse fra globale aktører. I tillegg kommer stadig sterkere fall i opplags- og annonseinntekter. Bransjen er ikke i en posisjon til å kunne imøtekomme så høye lønnskrav, sier MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg.

Stor avstand

NJ krevde opprinnelig 18.744 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning til sine medlemmer. NJs siste krav var en gjennomsnittlig lønnsøkning på rundt 16.713 kroner. Det ville gitt en lønnsvekst på 4 prosent, dersom tilleggene lokalt blir på samme nivå i år som i fjor. Dette er ifølge NJ i tråd med Finansdepartementets prognose for den generelle lønnsveksten.

MBL tilbød et snitt på 4.190 kroner, noe som tilsvarer 0,8 prosent. I tillegg mener MBL man kan forvente lokale lønnsøkninger på 12.500 kroner. Dette ville gitt en lønnsvekst på 3,2 prosent.

Spence sier at det er umulig for NJ å tro på at de lokale lønnsforhandlingene skulle gi slike gjennomsnittlige tillegg.

– Det er de lokale arbeidsgiverne som år etter år har sviktet i å gi lønnstillegg tilsvarende andre bransjer. NJ krever derfor høyere sentrale tillegg. MBL gikk i år motsatt vei. De tilbød under halvparten av det vi har fått sentralt de siste årene. Arbeidsgiverne lokalt har ikke vært i nærheten av å gi så store tillegg de siste årene som det MBL sier vi kan forvente neste år, sier NJ-lederen.

 – Systematisk dårligere

MBL viser til at LO/YS og NHO i år er blitt enige om et generelt tillegg på 1.463 kroner for i underkant 300.000 årsverk i privat sektor. Dette omfatter også øvrige arbeidstakergrupper i mediebransjen.

– MBL viser ingen vilje til å gi NJs medlemmer den samme lønnsveksten som andre grupper i samfunnet får, sier Spence.

Han viser til at journalistene i MBL-området gjennom den siste 10-årsperioden har fått en systematisk dårligere lønnsutvikling enn andre i Norge. Lønnsveksten i fjor var også vesentlig lavere for NJs medlemmer enn andre grupper. Mens industrien fikk en lønnsvekst på 4,2 prosent, fikk journalistene 3,1 prosent. Kravet var derfor at årets oppgjør skulle ta igjen noe av det tapte.

Avviste tillegg

I NJs krav lå det en forutsetning om at de lavest lønnede, med under 400.000 kroner i årslønn, skulle få de høyeste tilleggene. MBL avviste NJs krav om lavlønnstillegg.

NJ krevde også 5 prosent økning av ulempetilleggene. Heller ikke her tilbød MBL noe.

NJs forhandlingsleder Stein Larsen vil i løpet av dagen ta kontakt med Riksmekleren for å melde plassoppsigelse for NJs vel 4.000 medlemmer i MBL-området.