Arne Jensen. Foto: Kathrine Geard.
Arne Jensen. Foto: Kathrine Geard.

Ikke all redigering fungerer

Men det skaper ikke behov for forhåndsmoderering, mener Arne Jensen.

Publisert Sist oppdatert

Da diskusjonen rundt moderring av nettdebatten raste for snart tre år siden, var Norsk Redaktørforening motstandere av at nettdebatten skulle ha tvungen forhåndsredigering, og at dette skulle inn i Vær varsom-plakaten.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen mener at modereringen av nettdebattene ikke alltid fungerer godt nok, men viser til at det selv i redigerte medier finnes brudd på god presseskikk.

Rart

Jensen mener at Journalistens gjengivelse av artikkelen i Ny Tid ikke tilsier at alt må forhåndsredigeres. Han tror heller ikke at NJ nå ønsker at det skal være tvungen forhåndsredigering av alle nettdebatter.

– Det påligger redaksjonene å ha rutiner for overvåking og moderering. Det står i Vær varsom-plakaten at man skal gripe inn i debatten når den bryter med god presseskikk.

Studenten Hamzah Rajpoot fant et innlegg som skrev negativt om islam på Aftenposten.no. Dette innlegget endret slik at ordene islam og muslim ble byttet ut med jødedom og jøde. Innlegget hans med antisemittisme ble fjernet umiddelbart. Det opprinnelige innlegget ble publisert i februar, men ble fjernet først denne uken da Ny Tid konfronterte Aftenposten med det.

– Er ikke dette lovlig sen ettermoderering?

– Det er et vanskelig spørsmål for meg å svare på når jeg ikke har sett innlegget. Det kan være at det ikke bryter god presseskikk i det hele tatt, men det høres rart ut umiddelbart.

Ansvar

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har i to omganger vært med og foreslått et hovedprinsipp i presseforbundet og Vær varsom-plakaten om forhåndsmoderering. Dette har et stort flertall av presseforbundets styre motsatt seg. Dermed er det opptil den enkelte redaksjon hvordan de modererer debatten (se faktaboks).

Kokkvold mener at det gjør at redaksjonene skal sitte på hendene sine når det kommer sjikanøse innlegg.

– PFU mener det ikke holder å sitte og vente på at noen sier ifra om slike innlegg. Man har ansvar for å rydde opp. Noen steder fungerer det, og jeg tror etter hvert at det kommer til så mange nye mekanismer som kan gjøre debattene bedre, sier han.

Nidkjær

Generalsekretæren mener det samtidig er verdt å stille spørsmål om hvor høy terskelen for sletting skal være. Selv mener han at den burde være lavere når det gjelder beskyldninger mot enkeltpersoner som ikke kan ta til motmæle, enn i politiske spørsmål eller når det gjelder rasisme.

– Normalt ville slike karakteristikker som i eksempelet fra Aftenposten bli møtt med motinnlegg. Jeg tror man kan bli for nidkjær med å fjerne ting man misliker, man skal ha en høy terskel for å fjerne ting. Men her synes noe å være fundamentalt galt når det fjernes ting som har med jøder å gjøre, mens det ikke skjer med innlegg om muslimer. Det er ikke akseptabelt at det er slike forskjeller.

Powered by Labrador CMS