– I en tid der desinformasjon er et økende problem, trenger vi sterke og levedyktige redaktørstyrte medier i Norge, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Arkrivfoto: Eskil Wie Furunes
Norsk medieøkonomi
– Norske medier går definitivt en større usikkerhet i møte
Mediebransjens lønnsomhet på sitt svakeste siden finanskrisen, påpeker Medietilsynet i ny rapport.
Mediebransjen i Norge opplevde en betydelig økonomisk tilbakegang i 2022, med lavere inntekter og økte driftskostnader, ifølge de nyeste tallene fra Medietilsynet.
– Etter noen gode økonomiske år, går norske medier definitivt en større usikkerhet i møte, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.
I henhold til Medietilsynets årlige rapport om medieøkonomisk utvikling, «Norsk medieøkonomi 2018-2022», sank driftsresultatet for den norske mediebransjen med 50 prosent fra 2021, og endte på 900 millioner kroner i fjor.
Dette er det laveste nivået siden finanskrisen for 15 år siden.
Inntektene stagnerer
Både reklame- og brukerinntekter viste stagnasjon i 2022. Totalt økte mediekonsernenes driftsinntekter i Norge med 5,3 prosent, til 36,2 milliarder kroner. Brukerinntekter har utgjort den største delen av inntektene siden 2016, og slik var det også i fjor.
Imidlertid stagnerte inntektene fra annonser og brukerbetaling i 2022, og endte bare marginalt over nivået fra året før.
I samme periode økte medievirksomhetenes totale kostnader med 1,3 milliarder kroner, eller nesten seks prosent, noe som tilsvarer den generelle prisveksten i Norge. Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, påpeker at brukerinntektene kun økte med 0,5 prosent i fjor.
Hun stiller spørsmål ved om dette er et resultat av naturlig utflating etter flere år med vekst, eller om en generelt svakere husholdningsøkonomi vil påvirke folks vilje til å betale for medieinnhold i fremtiden.
Ifølge tall fra IRM økte reklameinvesteringene i det norske markedet med 6,5 prosent i 2022, mens reklameinntektene for de redaktørstyrte mediene kun økte med 1,9 prosent, ifølge Medietilsynets rapport.
Velsand påpeker at de store globale plattformene fortsatt er betydelige konkurrenter for de norske mediene i reklamemarkedet.
Papir fremdeles viktig
Selv om norske aviser ligger langt fremme når det gjelder digitalisering, viser Medietilsynets rapport at inntektene fra papiraviser fortsatt spiller en betydelig rolle for avisenes økonomi.
Hvis papirutgaven skulle droppes, ville avisenes inntekter totalt falle med omtrent én milliard kroner.
Rapporten viser også en negativ utvikling for lønnsomheten til lokalkringkasterne, hvor 77 av 115 lokalradioselskaper rapporterte om driftsunderskudd i fjor. Medietilsynet ønsker å øke innsikten i finansieringsgrunnlaget for lokalradioene og utforske deres bidrag til mediemangfoldet.
På den positive siden opplevde de nasjonale kommersielle radiokanalene en god utvikling i 2022, med en økning på 9,9 prosent i reklameinntektene og en solid driftsmargin på 23 prosent.
Flere mediekonsern har allerede varslet kostnadstiltak for å takle den utfordrende økonomiske utviklingen, og Medietilsynet understreker betydningen av sterke og levedyktige redaktørstyrte medier i Norge i en tid der desinformasjon er et økende problem.
Tilsynet oppfordrer mediene til å fortsette å innovere og investere i produktutvikling for å opprettholde betalingsviljen for redaktørstyrt medieinnhold, samtidig som de ber om en statlig mediepolitikk som fremmer et levedyktig mediemangfold.
– I en tid der desinformasjon er et økende problem, trenger vi sterke og levedyktige redaktørstyrte medier i Norge, sier Velsand.
