Medietilsynet anslår i rapporten at avisbransjen totalt ville hatt et underskudd på minst én milliard kroner i 2022 uten inntektene fra papiravisene.
Foto: Morgane Fauconnier
Norske aviser ville gått én milliard i minus uten inntektene fra papir
Ny rapport: 2022 ble avisenes svakeste år siden finanskrisen.
En ny rapport fra Medietilsynet slår fast at 2022 var et krevende år for norsk aviser. De ferske tallene fra tilsynet viser at avisbransjen i fjor fikk sitt svakeste driftsresultat siden finanskrisen i 2008
og 2009.
– Økte
driftskostnader er hovedårsaken til svekket lønnsomhet, sier Mari Velsand,
direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.
Færre med overskudd
Ifølge rapporten, som bærer navnet «Økonomien i norske aviser 2018-2022», var driftskostnadene i sum nesten 12 milliarder
kroner i 2022, en økning på
6,8 prosent eller 762 millioner kroner fra 2021. De totale driftsinntektene økte imidlertid med
kun 1,5 prosent i samme periode, tilsvarende 176 millioner kroner.
Til tross for
en sterk nedgang i lønnsomheten totalt sett, gikk 184 av 234 aviser med
overskudd før skatt i 2022. Til sammenligning gikk 203 av 232 aviser med
overskudd i 2021, skriver Medietilsynet.
Med unntak
for enkelte aviser i kategoriene «nasjonale nisjeaviser» og «mellomstore
lokalaviser», var de fleste avisene som får produksjonstilskudd lønnsomme
etter støtte i 2022.
Liten annonse-økning
I rapporten kommer det også fram at fallet i annonseinntektene har bremset noe opp.
I 2022
hadde Facebook og Google dobbelt så høye annonseinntekter som
avisene fra det norske markedet, men likevel økte avisenes annonseinntekter i sum med
75 millioner kroner fra 2021. Noe som tilsvarer en økning på 1,8 prosent. I hovedsak var det VG og Dagbladet som sto for økningen.
Inntektene fra abonnement økte med 0,7 prosent i
2022, til cirka 7,4 milliarder kroner. De siste fem årene har disse inntektene
økt med 10,4 prosent eller 695 millioner kroner.
Papir viktig
Medietilsynets
rapport viser at samlet sett har avisene fortsatt har størst papirinntekter, selv om det er de digitale inntektene som øker mest.
54 prosent av avisenes totale inntekter kom fra
papirutgaven i 2022, mens de resterende 46 prosentene kom fra digitale produkter.
Cirka 20 prosent av avisenes samlede driftskostnader er knyttet til papirproduktene.
Medietilsynet anslår i rapporten at bransjen totalt ville hatt et underskudd på minst én
milliard kroner i 2022 uten inntektene fra papiravisene.
– Vi må regne med at økte kostnader og renter, og en generelt urolig økonomi, kommer til å
prege avisenes driftsøkonomi også videre framover. Flere konsern har rapportert om nye
kostnadstiltak, skriver Medietilsynet-direktør Velsand i rapportens forord.
Hun fortsetter:
– Samtidig er det viktig å fortsette å investere i redaksjonelt innhold og
fremtidsrettede digitale løsninger. Gode rammevilkår er også avgjørende for å opprettholde
det solide mediemangfoldet vi har i Norge.
Fakta om avisenes økonomi for 2022