NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker på sending under statsbudsjettet i forrige uke. Foto: NRK

MORGENRUTINEN:
Det gøyeste NRKs ferske økonomikommentator har opplevd er å slå Norge i Strasbourg

Mobilen har Cecilie Langum Becker ikke vært adskilt fra siden forrige årtusen. – So sad!

Publisert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Cecilie Langum Becker er økonomikommentator i NRK. Hun gikk til allmennkringkasteren fra Dagens Næringsliv (DN) tidligere i år.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Jeg er dessverre ikke så veldig hipp på dette området, hjemme går det i Nespresso kapselkaffe - da koser jeg meg.

– Hva har du på nattbordet?

– Nattbordet = bøker. Den beste boken jeg har lest i det siste er «Hillbilly elegy» av J. D. Vance. For oss nordmenn gir den oss et litt bedre innblikk i hvorfor amerikanerne valgte Trump. I sommer sjekket jeg av «En moderne familie» av Helga Flatland og «Nei og atter nei» av Nina Lykke. Jeg kan forøvrig anbefale Flatland-trilogien «Alle vil hjem» og Alex Schulmans «Glem meg» også. Nydelige bøker.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Fra første sekund. Jeg tar et skikkelig dypdykk i mobilen min før jeg i det hele tatt har hilst på ham som ligger ved siden av meg. Nyhetsvarsler, nyhetsbrev og mail før sosiale medier og den obligatoriske norske runden; NRK, DN og VG. Så er det morgenrapportene fra bankene, og i bilen inn til Marienlyst nyter jeg Nyhetsmorgen og Politisk kvarter.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Fersk ung-undersøkelse: 17-åringene vil ha mer økonomistoff inn i alle flater».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt, og helst i samtaler med mennesker jeg møter. Jeg snakker med alle mulige folk for å fange opp hva de er opptatt av i akkurat den situasjonen de står i. Jeg prøver å være en menneskelig temperaturmåler.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Trump. Kanskje jeg hadde skjønt mer av den mannen om jeg hadde hatt en samtale med ham.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er glad i å prate med folk. Jeg liker å ta opp telefonen og ringe rundt, de aller fleste synes det er hyggelig når jeg ringer. Tror jeg.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben

– Det gøyeste må bli seieren i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg på denne tiden i fjor. I saken «Becker vs. Norway» var det Becker som vant. Boom.

(Journalistens anmerkning: Dette er altså kildevernsaken der Becker, som daværende DN-journalist, ble bøtelagt for å nekte å oppgi kildene sine til en sak i 2007. Saken gikk altså helt til Strasbourg der hun og DN vant frem.)

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg elsker å konsumere store graveprosjekter. Jeg blir glad og stolt på vegne av hele bransjen når man ser sluttresultatene av det kollegaer har brukt månedsvis på å dokumentere og nøste i.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At det gjøres altfor lite økonomijournalistikk. Og at altfor få prioriterer graving. Graving er ekstremt ressurskrevende, men det er en så innmari viktig del av vårt samfunnsoppdrag.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å treffe de unge.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Enkelt: DNs Magasin-reportasje om Venezuela: «Landet som kollapset». Bildet av den gravide kvinnen som sitter på en seng uten madrass på fødeavdelingen på universitetssykehuset i Caracas fikk meg til å gå ut av scroll og inn i historien.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Fra 1980 til 1998. Siden har mobilen min vært en del av meg. So sad.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg sovner. Vanligvis rett før klokken 23.

Powered by Labrador CMS