Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dagens Næringsliv (DN) kritiserer på lederplass tirsdag NRK Søndagsrevyen for en reportasje om at antallet mennesker som reiser over Middelhavet fra Tyrkia og Libya er halvert fra 2016 til 2017.
– All journalistikk er forenkling. Her gikk det over stokk og stein. Teaseren for innslaget var at «mange av disse menneskene har rømt fra krig og konflikt». I innslaget brukte man ti ganger uttrykket «flyktninger», fire ganger «migranter», heter det i lederen.
Den viser videre til at flyktninger etter FNs flyktningskonvensjon har rett på beskyttelse, mens økonomiske migranter ikke har det. DN viser også til at FNs høykommissær for flyktninger i fjor anslo at syv av ti som krysset Middelhavet var økonomiske migranter.
Sekkebetegnelse
Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord er uenig med DNs formulering om at det gikk over stokk og stein i reportasjen. Kritikken fra DN tar hun ikke veldig tungt. Hun mener avisen henger seg opp i hvor mange ganger de to begrepene brukes.
– DN har selv publisert saker om samme tema hvor de bare bruker begrepet flyktninger. Men la nå DNs glasshusutfordring være, diskusjonen er uansett interessant, sier Beverfjord.
Men la nå DNs glasshusutfordring være, diskusjonen er uansett interessant
Når det gjelder begrepene viser hun til at begge begrepene brukes av Dagsrevyen, og viser til at det skjer allerede når programleder Jarle Roheim Håkonsen allerede i introen sier at seerne nå skal få se nærmere på situasjonen til flyktninger og migranter på vei til Europa.
– Tidligere ble flyktningbegrepet av pressen brukt som en sekkebetegnelse både om folk som reiste fra hjemlandet på grunn av økonomiske årsaker og om folk som flyktet på grunn av krig og konflikt. I de senere år har vi hatt en større diskusjon om hva slags begrep det er riktig å bruke, særlig i forbindelse med flyktningkrisen i 2015. Da var det noen som mente det var riktig å bruke begrepet migrant. Andre mente det ble altfor upresist å kun si migranter om menneskestrømmen som kom over Middelhavet.
Generelt sier hun det er viktig at medier dekker situasjonen for mennesker som sitter i leirene i Libya.
Da Journalisten omtalte spørsmålet om begrepsbruken i 2015, hadde Al-Jazeera tatt klart standpunkt om å ikke kalle de som reiser migranter. Dette er noe daværende LIM-leder Sylo Taraku var uenig i, mens NTB gjorde som NRK, nemlig å bytte på å bruke begrepene.
På et punkt i reportasjen er hun enig i at begrepet migrant burde vært inkludert sammen med flyktning som fikk stå alene.
– I en grafisk sekvens kunne vi med fordel hatt med begge begreper.
Nyhetsdirektøren sier at det ikke er faste retningslinjer for hva som skal brukes, men at det blir en løpende diskusjon fra sak til sak. Men avgjørelsene tas av redaktørene.
Annonse
Var upresise
Beverfjord sier at medienes bevissthet rundt begrepsbruken har utviklet seg gjennom årene. NRK ønsker å bruke begge begrepene.
– Vi må erkjenne at pressen var mer upresise før. Det fins de som er flyktninger, og de som ikke er det. Samtidig blir det for upresist å bare kalle alle migranter.
– Er det ikke viktig å skille mellom begrepene der det er nødvendig?
– Jo. Og der man mener det både dreier seg om flyktninger og om folk som reiser av økonomiske årsaker, er det riktig å bruke begge begrepene.
DNs leder kritiserer også reportasjen å gi en ufullstendig forklaring ved å gi EU ansvaret for dagens situasjon.
– Jeg er ikke enig i den beskrivelsen. Det er et spørsmål om hvor langt ned i detaljene man skal gå. Men det er en interessant diskusjon.
BBC bemerker på alle saker det angår at de bruker begrepet migrant om alle mennesker på reise som ikke har fullført prosessen med å søke asyl.
Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer en flyktning som en person som fyller kravene til å få opphold (asyl) i Norge, mens en asylsøker er en som har søkt om asyl, men ikke fått søknaden endelig avgjort.