Tariffansvarlig Stein Larsen i Norsk Journalistlag. Foto: Birgit Dannenberg
Nå starter mellomoppgjøret
Journalistene vil ha mer enn hva det ble enighet om i frontfagene.
Natt til mandag kom LO og NHO til enighet om et generelt tillegg på 75 øre til alle. Ytterligere 1,40 kroner legges på som et lavtlønnstillegg til de som har 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Det gir et tillegg på 1.462 kroner i året for alle, og 4.192 kroner for lavlønte. Ifølge en pressemelding anslår NHO effekten til å utgjøre 0,4 prosent. Det såkalte overhenget, som er fjorårets fremforhandlede lønnsvekst med effekt i år utgjør ytterligere 1,2 prosent. Når forventningen om årets glidning legges til grunn havner rammen for oppgjøret på 3,4 prosent.
Årets oppgjør handler kun om penger og ikke avtaletekst.
NRK først ut
Denne uken begynner de første forhandlingene på et område hvor journalistene er involvert. Det skjer mellom Norsk Journalistlag (NJ) og arbeidsgiverforeningen Spekter, hvor NRK er medlem. Oppgjøret skjer i form av en sentral og en lokal del. De sentrale forhandlingene skjer på torsdag, og havner normalt på nivå med oppgjøret fra frontfagene. Lokalt i NRK skjer forhandlingene rundt 25. april.
Det sentrale oppgjøret i fjor endte på 2.438 kroner sentralt. Etter det lokale oppgjøret ble det klart at alle fikk minst 18.500 kroner mer.
Forhandlingene for avisområdet med Mediebedriftenes Landsforening er avtalt å begynne tirsdag 23. april. I fjor endte dette oppgjøret med minst 8.300 kroner til hver.
Etterslep
Stein Larsen er tariffansvarlig og NJs forhandlingsleder i MBL-oppgjøret. Han vil ikke kommentere hvilke krav som fremmes i år, fordi de ikke er endelig fastsatt ennå. Men han er klar på at journalistene vil ha mer enn hva det ble enighet om mellom LO og NHO.
– Det er ikke tilstrekkelig. Det er åpenbart, sier Larsen.
NJ har i år ikke hatt tariffkonferanser, men har med seg innspillene fra tidligere år.
– Signalene fra i fjor og over lang tid er at vi har hatt et stort etterslep som medlemmene forlanger at vi tar igjen. Og så ønsker man å ta ut mye sentralt, fordi vår erfaring er at de lokale forhandlingene ikke fungerer.
Larsen vil ikke fortelle om de konkrete kravene før de er overlevert motparten.
Argumentet om å ta igjen lønnsetterslepet bygger på en undersøkelse NJ gjennomførte for tre år siden. Ifølge undersøkelsen har journalister hatt dårligere lønnsutvikling fra 1999 til 2008 enn den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren og andre grupper.
Forhandlingsleder Sidsel Avlund i NRKJ var ikke tilgjengelig for kommentar mandag. Det lyktes heller ikke Journalisten å få en kommentar forhandlingslederne Iselin Bauer Seeberg i MBL eller Solveig Jølstad i NRK.