P3s fler­kul­tu­rel­le spill­opp­ma­ker

Nareas Sae-Khow har satt ver­dens­re­kord i måseeggspising og blitt tru­et med bot for na­ken­sykling. Alt for­mid­let på svensk for NRK.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Hvor­dan end­te en thailandskfødt sven­ske opp som ungdomsreporter i norsk riks­ra­dio?

– Ja, det er en rar his­to­rie. Jeg kom til Sve­ri­ge fra Thai­land som fem­åring. Vi bod­de ikke så langt fra Nor­ge, og da jeg var 12 år flyt­tet vi rett over gren­sen til Ty­dal i Sør-Trøn­de­lag. Grun­nen til at jeg hav­net i P3 har sam­men­heng med at jeg tok jour­na­list­ut­dan­nel­se i Bodø fra 2005 til 2007, ved Uni­ver­si­te­tet i Nord­land. Jeg fikk prak­sis­plass i P3 på Ty­holt i 2007, i da­væ­ren­de Osenbanden. Si­den ble de ikke kvitt meg. Jeg lu­rer egent­lig på hvor­for. Kan­skje er det UDI som har be­talt NRK for å be­hol­de meg der? Uan­sett så ble jeg med vi­de­re i pro­gram­met Ban­den, som var et­ter­føl­ge­ren til Osenbanden.

– Hvor­dan er det for en svensk­ta­len­de å skri­ve norsk på P3s nett­si­der, der folk kan lese om stun­te­ne de­res?

– Jeg er mye bed­re på norsk rett­skriv­ning enn på svensk. Jeg la ikke om til norsk og trøn­der­dia­lekt et­ter at vi flyt­tet til Ty­dal. Når jeg prø­ver, så lå­ter det helt jæv­lig og lite tro­ver­dig, som en sketsj. Der­for var jeg helt sik­ker på at jeg ald­ri vil­le få jobb i NRK. Men P3-sje­fe­ne ga meg lov til å snak­ke svensk, og det har kun kom­met en hånd­full kla­ger og til­ba­ke­mel­din­ger.

– Nå kal­ler du deg radiodokumantarist. Hva skju­ler seg bak en slik tit­tel?

– Det er egent­lig en spøk i for­bin­del­se med at jeg nå skal job­be med det nye pro­gram­met P3 Do­ku­men­tar. Mens jeg var i Osenbanden og Ban­den, som ble ned­lagt ved nytt­år, had­de jeg bare jour­na­list som tit­tel. Jeg vet ikke helt hva det in­ne­bæ­rer å være do­ku­men­ta­rist, men det skal vi jo fin­ne ut.

– Hvor­dan blir P3 Do­ku­men­tar?

– Vi skal lage ukent­li­ge, halv­ti­mes pro­gram­mer der vi går i dyb­den og spei­ler ung, norsk vir­ke­lig­het. Sen­din­ge­ne skal  hand­le om alt unge folk er opp­tatt av, som for­els­kel­se, blog­ging, mu­sikk, fyl­le­kul­tur og van­ske­li­ge for­hold i li­vet. Det blir ny­he­ter, se­ri­øse inn­slag og en del tull og tøys, slik som i Ban­den. Noen ele­men­ter sen­des også i et Ban­den-lig­nen­de et­ter­mid­dags­pro­gram på hver­da­ger. Det er få som lyt­ter len­ge om gan­gen på P3, så der­for knyt­ter vi P3 Do­ku­men­tar opp mot en egen in­ter­ak­tiv nett­si­de med fea­tu­re­stoff, vi­deo­er og pod­cast. Re­dak­sjo­nen be­står av tre fas­te re­por­te­re pluss et frilansårsverk. Så her er det mu­lig­he­ter for eks­ter­ne folk med gode ide­er.

– Hva tror du for­gjen­ge­ren Ban­den vil bli hus­ket best for?

– Det var et vel­dig skrudd pro­gram, en rar blan­ding av se­ri­øse inn­slag, hu­mor og alt mu­lig. Vi for­søk­te å snikopplære unge folk om ver­den. Da nyt­ter det ikke med ob­jek­tiv jour­na­li­stikk i P3, så for­men var sub­jek­tiv. Vi prø­ver og fei­ler om sam­funns­ak­tu­el­le ting i P3, er fris­ke i sti­len, brei­ale og på­ståe­li­ge i for­men. Jeg har sett på so­sia­le me­di­er at folk sav­ner Ban­den. Det er gøy.

– Som­me­ren 2009 sat­te du an­gi­ve­lig ver­dens­re­kord i måseeggspising, un­der på­skudd av å lage dogmeradio? Hvor­dan skal van­li­ge lyt­te­re for­stå det­te?

­– Inn­sla­get var et ledd i en fast dogmeradiospalte, der lyt­ter­ne kun­ne øns­ke seg en sak. Vi fikk inn et øns­ke om at jeg skul­le set­te en ver­dens­re­kord. På den ti­den job­bet jeg en pe­ri­ode ved NRKs dis­trikts­kon­tor i Trom­sø. Et­ter å ha hørt med lo­kal­be­folk­nin­gen der fant vi ut at det var mest na­tur­lig å for­sø­ke å set­te ver­dens­re­kord i å spi­se må­se­egg. Det vis­te seg at det ikke fan­tes noen slik re­kord fra før. Der­med er jeg ver­dens­mes­ter, god­kjent av to lo­ka­le måseeggkjennere. Jeg klar­te fire kok­te og ett rått må­se­egg før jeg spyd­de …

– En an­nen gang fikk du be­skjed av po­li­ti­et om å kle på deg da du syk­let na­ken rundt i Trond­heim, ut­sendt av P3?

– Det var i for­bin­del­se med et for­søk på å spre det in­ter­na­sjo­na­le miljøarrangementet World Naked Bike Ride. Un­der et in­ter­vju midt på den gam­le bybroen fikk jeg be­skjed av to po­li­ti­be­tjen­ter om å ta på meg shorts, hvis jeg skul­le unn­gå bot og an­mel­del­se. Jeg gjor­de som de sa.

– Du og sam­boe­ren din, fri­lans­jour­na­list And­rea Heg­dahl Tiltnes, bod­de i Bang­kok fra mars til ok­to­ber i 2011. Hva fikk dere ut av det?

– Jeg er opp­rin­ne­lig fra Bang­kok og har mye fa­mi­lie og slekt der. I man­ge år har jeg tenkt at det had­de vært fint å lære meg thai­landsk or­dent­lig. Jeg kun­ne bare snak­ke litt, føre en sam­ta­le, men ikke lese el­ler skri­ve. Der­for tok vi et stu­die­opp­hold der og gikk på språk­sko­le, beg­ge to, sam­ti­dig som vi fri­lan­set litt.

– Plan­leg­ger dere å bo mer i Thai­land?

– Vi har snak­ket om det og kom­mer nok til å rei­se dit på kor­te­re el­ler leng­re opp­hold i åre­ne fram­over. Kan­skje NRK flyt­ter sitt Asia-kon­tor fra Bei­jing til Bang­kok? Da er jeg klar …

Powered by Labrador CMS