NRK-korrespondent Philip Lote mener fersk rapport er dokumentasjon på hvorfor det er viktig å være i Kina.
Skjermdump: NRK TV
Pressefrihet i Kina
NRKs korrespondent i Kina: – Hindret i å utføre arbeidet
Kommenterer dyster rapport om utenlandske journalisters kår i Kina.
En helt fersk rapport, utarbeidet av foreningen The Foreign Correspondents' Club of China (FCCC), viderebringer alarmerende tall om arbeidsforholdene til de utenlandske journalistene i foreningen.
99 prosent av dem som har svart på en undersøkelse fra foreningen, opplyser at de journalistiske arbeidsforholdene i Kina sjelden eller aldri når opp til et internasjonalt nivå.
81 prosent sier at de har opplevd innblanding, trakassering eller vold.
– Det enkle blir vanskelig
NRK-korrespondent Philip Lote, med base i Beijing, bekrefter overfor Journalisten at NRK har hatt tilsvarende opplevelser.
– Vi er blant de 81 prosentene som er hindret i å utføre arbeidet på grunn av innblanding fra politi og myndighetspersoner. I vårt tilfelle har det vært ganske uviktige opptak og mest en påminnelse om at det enkle blir vanskelig, skriver Lote i en e-post.
Rapporten er i seg selv dokumentasjon på hvor viktig det er å være til stede i Kina, mener Lote.
– I en tid med økt spenning er det viktig å kunne å rapportere om alt fra hverdagsliv til politikk fra innsiden. Til tross for krevende arbeidsforhold.
Bekymring for kinesiske kollegaer
Utfordringer for journalister er merkbare, tross forbedring etter oppmykning av Kinas knallharde koronatiltak, oppsummerer rapporten.
Igjen sier 81 prosent av de svarende at forholdene var noe bedre i 2023 enn under pandemien. Men mer mobilitet betyr også at reportere oftere støter på hindringer og overdrevne reaksjoner på reise.
Reportasjereiser der man ikke opplever utfordringer, er unntaket, ifølge rapporten.
Samtidig melder flere svarende enn de siste årene, 49 prosent, at kinesiske kollegaer opplevde press, trakassering eller trusler i 2023. I 2022 var tallet 45 prosent, i 2021 40 prosent.
«Kinesiske kollegaer er sentrale medarbeidere for utenlandske redaksjoner. Men disse nyter ikke samme beskyttelse som et utenlandsk pass gir, noe som gir økt risiko for at de opplever press eller trusler fra sikkerhetsmyndighetene», slår rapporten fast (Journalistens oversettelse).
– Leser nok denne rapporten
82 prosent svarer at kilder har avslått å bli intervjuet fordi de manglet tillatelse til, eller trengte forhåndsgodkjenning for, å snakke med utenlandske medier.
NRK opplever ofte at folk som først sier ja til intervju trekker seg, skriver Lote.
– I et samfunn hvor det meste kan spores digitalt og alle de store kinesiske digitale plattformene som WeChat, Douyin (Tiktok) og Weibo er lovpålagt å utlevere data blir man ekstra obs på om kildene vet hvem de snakker med. Vi ønsker å være så sikre som mulig på at de forstår rammene , og at de vil at det de sier skal nå ut.
Han mener medienes oppassere følger godt med på det meste av det journalistene foretar seg.
– De leser nok denne rapporten også. Det er bra. Den gir en god pekepinn på hva de kan ta tak i. Det har skjedd før, i forkant av OL i Beijing i 2008, skriver korrespondenten.
Rapporten er basert på svar fra 101 av foreningens 157 medlemmer.
