– Hvis jeg skal legge bånd på meg selv, kan jeg like godt la være

Interessen for Russland startet allerede på barneskolen. Det var kald krig, Reagan og Bresjnev – og frykt for atomkrig etterfulgt av perestrojka, Gorbatsjov, Berlinmurens fall, og til slutt Sovjetunionens kollaps.

– Et helt nytt land åpnet seg, det var utrolig spennende historiske tider.

Russland kom først

Stilene Per Kristian Aale skrev på skolen om landet i øst vekket en interesse som vokste seg større. Han lærte seg russisk med en plan om å en dag jobbe med og i Russland, enten som forsker eller journalist. 

– Det er ikke sånn at jeg alltid har drømt om å bli journalist. Russland kom først, sier Aale til Journalisten.

Aftenpostens korrespondent i Moskva har fulgt med og dekket Russland i over 25 år. Han har jobbet for den største russiske avisen i St. Petersburg, Sankt-Peterburgskie vedomosti, han har levert russiske nyheter for NTB og vært Russland-korrespondent for den svenske avisa Dagens Nyheter. 

Nå er han inne i sin tredje periode i Russland for Aftenposten. 

– Russland har endret seg mye på de årene, sier Aale og ser ut i en grå vårdag. 

Da han jobbet i St. Petersburg på 90-tallet hadde han frie tøyler. Han kunne skrive uten å tenke at han måtte trå forsiktig. 

Russiske medier var frie til å skrive hva de ville. Det endret seg gradvis etter at Vladimir Putin tok over.

– Putin erfarte ganske fort hvor kraftfulle mediene er. Han tok kontroll og strammet til, forteller Aale.

Myndighetene har hatt styringen med de største mediene, men lenge kunne noen få uavhengige medier rapportere fritt og kritisk. De siste par årene er det helt slutt. Alle kritiske medier er blitt forbudt i Russland.

Ble da de fleste dro

Aale startet sin tredje periode som korrespondent i Russland for Aftenposten høsten 2021. Storskala iinvasjonen av Ukraina startet bare måneder senere. Kun et par uker etter invasjonen vedtok Russland nye lover som betydelig innskrenker journalisters handlingsrom i landet. 

Blant annet vedtok den russiske nasjonalsamlingen en lov om at de som sprer «falske nyheter» om det russiske militæret, kan straffes med opp til 15 års fengsel.

Aale forteller at det egentlig er snakk om nøyaktige kopier av tilsvarende lover de hadde i Sovjetunionen. Den gang hadde lovene en strafferamme på tre år, nå er strafferammen på opptil 15 år. 

– Selv om Russland også tidligere har hatt restriktive lover, har de stort sett hatt unntak for utenlandskorrespondenter, men det gjelder ikke for de nye lovene, noe som har resultert i at svært mange utenlandske journalister dro fra Russland, forteller Aale. 

Han fortsetter: 

– Etter et halvt år kom flere tilbake, men etter at Wall Street Journal-journalist Evan Gershkovich ble fengslet og siktet for spionasje i fjor, er det langt færre vestlige korrespondenter igjen i landet. 

Driver ikke med selvsensur

Selv om Aale allerede har opplevd å bli arrestert av russisk politi i forbindelse med et intervju, har han ikke endret måten han skriver om Russland på. 

– Jeg driver ikke med selvsensur, sier han. Om du leser det jeg skriver, så skriver jeg kritisk. Det er en del kolleger som er mye mer forsiktige, forteller han.  

– Jeg syns det blir litt meningsløst. Hvis jeg skal legge bånd på meg selv, kan jeg like godt la være. Da er det ingen vits i å være Moskva-korrespondent. 

Aale forteller at jobben har blitt betydelig vanskeligere de siste årene. I tillegg til å ha innført nye strenge lover med høye straffer, pågår det en voldsom propaganda mot Vesten i Russland. 

– Det er veldig rar stemning i landet nå. I storbyer som Moskva og St. Petersburg er det lite som tyder på at landet er i krig, men skrur du på TV-en er det bare krig fra morgen til kveld. Krig, krig, krig. Ekstrem propaganda og det funker. Det er utrolig effektivt, sier han. 

–Folk er redde, det er vanskelig å få tak i folk, og få dem til å stille til intervju. Det er jo egentlig ikke så rart siden mange har fått lange dommer for den minste kritikk. Det finnes eksempler på at noen har fått sju-åtte års fengsel for å ha delt noe i sosiale medier. 

Frustrerende

Det er mange av sakene han jobber med som aldri blir noe av. Aale forteller om en reportasje han ønsket å lage om en militær kosakkutdannelsen for barn. Han hadde jobbet med den i flere måneder da han endelig fikk grønt lys fra hovedkontoret i Moskva til å dra. 

– Skolen ligger i den lille byen Jejsk ved kysten. På klare dager ser du over fra Jejsk til Mariupol. Det tok fire timer å fly til Sotsji, så påfølgende 16 timer på tog til Krasnodar. Og så var det fem eller seks timer i bil til Jejsk, forteller han. 

Men: 

– Da jeg endelig ringte på døra til skolen, kom en av sjefene ut og sa: «Beklager, hyggelig å hilse på, men dette må vi avlyse på grunn av korona.» 

– Det var jo bare tull, men han var livredd for å havne i trøbbel. Det har ikke vært noe koronatiltak i Russland siden våren 2020. Sånn er det bare, folk er redde. Men det var jo veldig irriterende. Flere måneders jobb rett i vasken.

Av saker han jobber med, faller fort fire av fem, forteller han. 

– Det er vanskelig for jeg prøver å finne dem det faktisk gjelder. Når Russland strammer inn vilkårene for LHBT, vil jeg intervjue LHBT. Da vil jeg ta bilder av dem og komme innpå dem. Før var det ikke vanskelig, men nå er det utrolig vanskelig og tidkrevende. 

Han legger til: 

– Det er frustrerende.

Lidenskapen

I februar dukket Aales navn opp å lista over nominerte til Årets bilde. Egentlig skulle han ha vært i Russland, men sjefene hans ga grønt lyst for at han heller kunne reise til Oslo. Det viste seg at han hadde vunnet to priser, deriblant en førstepris, for bilder han har tatt i Russland det siste året.

Aftenpostens mann i Moskva har nemlig også en annen lidenskap. 

– Jeg bruker mye tid på foto og har gjort det i mange år, forteller han. 

Aale jobber ofte alene, han reiser alene, og er dermed ansvarlig for både bilder og tekst til sakene han leverer til Aftenposten. 

Han forteller om to veldig forskjellige arbeidsprosesser. 

– Å fotografere og skrive er to jobber. Hvis både tekst og bilder skal bli bra, må man bruke nok tid på begge deler. Det prøver jeg alltid å ta høyde for.

I journalistikken går det ofte ikke slik man har tenkt, forteller Aale.

– Da må man bare jobbe raskt og gjøre det beste ut av det.

Nylig intervjuet han Dmitrij Muratov, sjefredaktør i Novaja Gazeta og vinner av Nobels fredspris. Aale hadde fått to timer, og planen var å intervjue redaktøren i én time og deretter henge rundt og ta bilder i en time mens Muratov jobbet med sitt.

– Etter en time sa Muratov at han måtte i et møte. Og jeg hadde ikke tatt ett eneste bilde. Med et nødskrik fikk jeg to minutter, men da satt Muratov helt stiv mens han poserte. Det ble ikke bra, sier Aale og ler.

– Jeg lot som jeg som jeg var ferdig, og da han begynte å henge litt med hodet, tok jeg noen ekstra bilder, og det ble bra.

Det var ett av bildene i serien han vant førstepris i kategorien årets portrett for.

Viktig med tilstedeværelse

Aale jobber stort sett bare alene og reiser alene, men han innrømmer at han noen ganger blir redd når han er ute på reise. Han liker å jobbe med fotografer. Samtidig er det også fordeler med å være en énmannsoperasjon. 

– Jeg kommer mye tettere innpå folk når jeg er alene. Jeg trenger ikke å tolke og oversette hva som blir sagt. Jeg er bare en del av samtalen og en del av det som skjer. 

Å være en av få vestlige korrespondenter igjen i et mer og mer lukket land, kan være krevende. Aale mener likevel det er viktigere enn noen gang å faktisk være til stede i Russland nå. 

– Det har aldri vært viktigere å følge med på det som skjer på bakken i Russland. Vi kan lage veldig mye god journalistikk fra Oslo, og om du følger med i Telegram og andre sosiale medier, kan du få til veldig mye og veldig bra, men du klarer ikke å forstå hvordan mentaliteten og stemningen er der nå.

Det får du først når du er der, når du snakker med folk, når du lever i samfunnet, mener han. 

– Og det er veldig viktig når du skal skrive og formidle. Jeg har tidligere skrevet om Russland fra Norge, men det blir som å skrive med et slør foran meg. Du ser det, men det er ikke helt tydelig, sier han før han avslutter: 

– Jeg vil gjerne legge til at Russland er et fantastisk land med fantastiske mennesker, det er veldig mye mer enn Putin og regimet. Det er viktig å huske på.

LES OGSÅ:

– Det er bra at vi har lesere som støtter krigen

Har ofret alt for å jobbe som journalist: – De er tryggere når jeg ikke er der