– Det er bra at vi har lesere som støtter krigen

Tidligere denne uken møttes fem redaktører og journalister hos Fritt Ord i Oslo for å diskutere tilstanden til uavhengige, russiske medier etter et drøyt år i eksil. 

Russlands fullskala invasjon av Ukraina har ført med seg ytterligere innskrenking av ytringsfriheten. Loven mot «falske nyheter» om «spesialoperasjonen» i nabolandet har kriminalisert rapportering om krigen. 

– Vi så at det begynte å bli ulovlig å kalle ting for det det er. Det har vi betalt prisen for, sa Pavel Kanygin, grunnlegger og sjefredaktør for Prodolzhenie Sleduet, som kan oversettes til «fortsettelse følger». 

I tillegg til å ha en kriminalsak mot seg i Moskva, er redaktøren utpekt som utenlandsk agent. Fire av de fem journalistene på scenen hos Fritt Ord har fått dette stempelet, og mediene de jobber for er utpekt som uønskede organisasjoner.

Derfor har alle redaksjonene jobbet i eksil fra ulike europeiske land det siste året. 

– Dette er ikke en trygg jobb, men når uavhengige medier er blokkert og propagandaen fungerer bedre enn før, er det vårt ansvar å gjøre denne jobben, sa Lola Tagaeva, grunnlegger og sjefredaktør for nyhetsnettstedet Verstka. 

Sliter med å holde kontakt

Blokkerte nettsider og kontoer i sosiale medier gjør det stadig vanskeligere for russerne å hente informasjon fra uavhengige kilder. Men til tross for at de fem journalistene rapporterer fra utlandet, befinner flesteparten av leserne deres seg i Russland.  

– Alt vi undersøker kan potensielt havne i historiebøkene. Det er en forferdelig historisk tid, men for journalister er det også en tid med uendelige temaer å ettergå, sa Verstka-grunnlegger Tagaeva.

Å opprettholde kontakten med befolkningen i hjemlandet, er den aller største utfordringen akkurat nå, forklarte Meduza-reporter Kristina Safonova.

– Venner som fremdeles er i Russland forteller at de kvier seg for å lese uavhengig journalistikk, fordi de er redde for å bli straffet. 

Ekstra risikabelt er det å lese uavhengig journalistikk fra medier med stempelet «uønsket organisasjon». Disse bedriftene kan heller ikke drive folkefinansiering i Russland, og Meduza er derfor avhengig av støtte fra lesere i andre land. 

– Representerer angriperen 

Også gravenettstedet iStories er utpekt som en uønsket organisasjon, og dets journalister utpekt som utenlandske agenter. Redaksjonen forlot Russland få dager etter at fullskalainvasjonen var i gang. 

Irina Dolinina er en av dem, men før hun reiste ble hun arrestert to ganger for å intervjue russere om hva de mente om krigen, fortalte hun fra scenen hos Fritt Ord. 

– Vi kan ikke dekke denne krigen slik medier fra andre land gjør, fordi vi representerer den angripende part, sa Dolinina, som er reporter for iStories. 

Det russiske statsborgerskapet gjør det ikke bare vanskelig for journalistene å drive kritisk journalistikk på egne myndigheter. 

Mange russiske journalister blir møtt med avslag på søknadene om visum og presseakreditering i Ukraina, forklarte Dolinina videre. 

– Vi forstår hvorfor de ikke vil ha oss der, men vi ser også hvilken verdi vår tilstedeværelse i Ukraina ville hatt for den russiske befolkningen. De har høyere tillit til oss enn til journalister fra andre land.

Lesere som støtter krigen

Blant de fem russiske journalistene er det en felles oppfatning om at det russiske publikumet er tredelt. På den ene siden har man de som allerede vet mye om krigen. I midten har man de som er i tvil om hva som er sant, mens på den andre siden er de som ikke lar seg overbevise om at myndighetene snakker usant. 

– Vår største utfordring er å komme i kontakt med dem som faktisk ikke vil vite av verden som den er – de som ikke vil ha informasjon som motstrider den de allerede har fått, sa redaktør Kanygin. 

I tillegg er det mange russere som ikke interesserer seg for nyheter fra Ukraina, fordi det ikke påvirker dem direkte. 

Men når de først blir påvirket, som da mobiliseringen var i gang, så man en enorm økning i interessen fra alle grupper i befolkningen, forklarte Yana Golovnykh, sjef for sosiale medier og distribusjon i nettstedet Holod. 

– Mange folk utenfor de store byene lever i fattigdom og har ikke tid eller energi til å finne ut av hva som skjer. Det tror jeg ikke at vi journalister får gjort noe med, sa Golovnykh. 

Tidligere denne måneden spurte Meduza sine lesere om hvordan de ser på den pågående krigen. Der kom det frem at mange av dem støtter krigen, og nettstedet publiserte svarene fra noen av dem. 

– Jeg mener det er bra at vi har folk som støtter krigen i vårt publikum, fordi det gir oss muligheten til å snakke med dem, sa Meduza-reporter Safonova.

Kan blokkere Youtube 

Facebook, Instagram og Whatapp er allerede underlagt sterke begrensninger i Russland, og denne våren har det oppstått spekulasjoner om at tilgangen til Youtube kanskje også forsvinner. 

Det frykter de uavhengige journalistene at skal gjøre det enda vanskeligere å komme i kontakt med befolkningen. Redaktør Kanygin peker på at Youtube brukes av mange millioner, og at plattformen på mange måter har erstattet lineær TV i Russland.

– Tilgangen vår på publikum er viktig, men enda viktigere er det å ikke tillate myndighetene å monopolisere kanalene for informasjon. Om vi lar dem gjøre det, blir befolkningen overlatt til propagandaen, sa Kanygin. 

Redaktøren mener det er teknologigigantenes moralske plikt å finne metoder for å unngå disse blokkeringene fra russiske myndigheter. 

iStories-reporter Irina Dolinina er på den andre siden mer tvilende til at myndighetene faktisk vil blokkere Youtube, fordi plattformen også fungerer effektivt i Kremls spredning av propaganda. 

– Det er kanskje hovedårsaken til at Youtube fremdeles fungerer, sa Dolinina. 

LES OGSÅ:

Free Media Awards 2023 til ukrainske journalister og redaksjoner i Georgia, Belarus og Russland