Etikkredaktør Per Arne Kalbakk bekrefter at NRK nå begrenser hva nyhetsjournalister kan eie av aksjer og kryptovaluta.
Foto: Marte Vike Arnesen
Nye NRK-regler: Nyhetsjournalister får ikke handle med kryptovaluta eller aksjer
Må registrere eksisterende eierskap.
«Norges største nyhetsredaksjon mangler fullstendig klare husregler når det gjelder aksjehandel», skrev tidligere VG-sjef Bernt Olufsen om NRK i en kronikk hos Medier24 i fjor høst.
Han viste til at der mange mediehus har detaljerte regler og begrensninger for aksjehandel for sine journalister, hadde NRK bare en generell informasjonsplikt.
Nå har NRK tatt konkrete grep, får Journalisten bekreftet:
Ved nyttår innførte NRK interne retningslinjer for interessekonflikter, der det blant annet tegnes opp flere egne begrensninger for blant andre nyhetsjournalister og toppledere.
Ekstra begrensninger
Enkelte medarbeidere i NRK må akseptere visse begrensninger i retten til å plassere formuen slik de selv ønsker, står det å lese i retningslinjene.
«Det er grunnleggende for medienes rolle at man både er og oppfattes som uavhengige og at det ikke foreligger bindinger eller utenforliggende interesser som kan påvirke NRKs innhold.»
Dermed innføres tilleggsbegrensninger for toppledergruppen, redaksjonelle ledere på et visst nivå og nyhetsjournalister:
De skal ikke eie enkeltaksjer eller verdipapirer, inkludert kryptovaluta. Begrensningene gjelder ikke for aksje- eller obligasjonsfond. Det kan gis unntak for aksjer i eksempelvis familiebedrifter.
Ikke tilbakevirkende
– I motsetning til flere andre store mediehus har vi ikke hatt et skriftlig reglement på dette, og heller ikke forbud mot å eie enkeltaksjer. Nå innfører vi dette for blant annet journalister som jobber med nyhet, aktualitet, samfunnsdebatt og undersøkende journalistikk: Fra 1. februar kan de ikke handle med enkeltaksjer, forteller etikkredaktør Per Arne Kalbakk.
Begrensningene får ikke tilbakevirkende kraft, forteller etikkredaktøren.
– Det ville vel neppe vært lovlig. Men vi innfører nå også en mer formell registrering av eksisterende eierskap, verv og bistillinger, i en løsning vi jobber med å lande, sier Kalbakk.
Bakgrunnen for å innføre en registreringsløsning handler om at for eksempel nye ledere enklere kan få oversikt, og målet er å få på plass en fungerende løsning innen første halvår i år, forteller han.
– Kan spekuleres i
– Hvorfor begrenser dere kryptovaluta-eierskap på samme måte som aksjeeierskap?
– I praksis vil nok dette komme litt an på størrelsen på eierskapet. Kryptovaluta kan sammenlignes med et spareprodukt, men det er også et investeringsobjekt som det kan spekuleres i. Ser man på kursen på bitcoin, ligner den på aksjekurser, sier Kalbakk.
– Dere begrenser ikke investering i fond, men det er mulig å tenke seg at en journalist som dekker et spesielt felt investerer i fond som er spisset mot nettopp dette feltet?
– Ja, hvis det for eksempel skulle vise seg at en klimajournalist investerer store beløp i veldig grønne fond, tenker jeg at det faller inn under plikten man som journalist har til å vurdere interessekonflikter for egen del, og at det vil kunne påvirke vurderinger om hva man kan jobbe med som journalist, sier Kalbakk, før han legger til:
– Men generelt er vi alle forbrukere. De fleste sparer, har en bank, et forsikringsselskap og kanskje et sparefond de håper skal klare seg greit. Det er stort sett felles, allmenne forbrukerforhold der det dessuten ikke er den som sparer som styrer investeringen.
– Bevisstgjøring
Etikkredaktøren sier han har registrert «litt ulike meninger» internt om utformingen på de nye retningslinjene.
– Men det generelle inntrykket er at det er positivt mottatt. Jeg tror ikke vi finner hundrevis av aksjeposter på journalisthender rundt om kring, men det viktigste er at dette samlet sett kan hjelpe oss med å bevisstgjøre både journalister og andre, sier Kalbakk.
Som erkjenner at påpekningen fra Bernt Olufsen, samt den generelle samfunnsdebatten om åpenhet rundt aksjeeierskap i fjor høst, satte fart i arbeidet med retningslinjene.
– Vi kjente at tiden var inne for å tydeliggjøre, avslutter etikkredaktøren.
