NRKs fotograf Ole Jørgen Kolstadbråten får ikke lov til å filme partsforklaringene. Foto: Bjørn Olav Nordahl
NRKs fotograf Ole Jørgen Kolstadbråten får ikke lov til å filme partsforklaringene. Foto: Bjørn Olav Nordahl

Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten

– Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss.

Publisert   Sist oppdatert

Oppdatert: Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra Ina Strømstad i Oslo tingrett.

– Jeg forsøkte å legge inn en protest og forsøkte å fremføre våre argumenter, men fikk beskjed om at beslutningen er tatt og at den ikke kan ankes, sier Brennpunkt-journalist Bjørn Olav Nordahl til Journalisten. 

Nordahl var i Oslo tingrett i dag for å dekke et søksmål mot eiendomsmegler Nordvik & Partners etter en såkalt off market-salg av boliger. Journalisten forteller at dette er første rettssaken hvor en slik problemstilling reises og derfor er av stor offentlig interesse.

Bjørn Olav Nordahl. Arkivfoto: Kathrine Geard
Bjørn Olav Nordahl. Arkivfoto: Kathrine Geard

I sin kjennelse skriver dommerfullmektig Ingrid Sandberg at selv om det ikke er bestemmelser knyttet til forbud mot filming under forhandlinger i sivile rettssaker, slik det er i straffesaker, mener hun at domstollovens § 133 i denne sammenheng er aktuell for å hindre filming under forhandlingene. 

«Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.»

Sandberg argumenterer at filming under forhandlingene vil i så måte kunne virke forstyrrende og for partene. 

«NRK har presisert at de ønsker å filme forhandlingen. Retten legger derfor til grunn at fotografering under forhandlingene ikke vil finne sted. Når det gjelder filming, kan det være grunn til å vurdere de ulike delene av hovedforhandlingen separat.» skriver Sandberg i sin slutning. 

Saksøker, som er en privatperson, har ikke motsatt seg filming under forhandlingene. Hun solgte sin avdøde mors bolig gjennom selskapet uten at prospektet ble annonsert fordi megler mente han hadde en kjøper som ville gi markedspris og at det ikke var mulig å få en høyere pris. Boligen ble solgt for 15 millioner, senere ble den solgt to ganger til. Først 16 millioner og så 18 millioner. 

Bruker penger på medierådgivere

Nordvik & Partners har derimot motsatt seg at det filmes under forhandlingene. I Finansavisen sist lørdag ble det kjent at selskapet har hyret inn ekstern hjelp for å forsvare seg i en dokumentar om off market-salg som Brennpunkt arbeider med. 

– Vi bruker både juridiske rådgivere og medierådgivere i denne saken. Hvem de er og hvor mye de tar seg betalt er vårt anliggende, sier administrerende direktør Hallvar Bragge i meglerkjeden Partners hvor Nordvik & Partners inngår.

Nordahl forteller at de har vært imøtekommende med Nordvik & Partners. Blant annet gjennom et åpent møte uten referat. 

– Der fikk vi avtale om at vi skulle få til intervju. Når de har spurt, har vi sendt dem spørsmål og annen informasjon om hva vi jobber med. Når de så har funnet ut av dette har de stengt døren. Det er åpenbart at de har fått råd til ikke å stille til intervju med Brennpunkt. 

Brennpunkt-journalisten forteller at de uansett vil lage dokumentar på tema, men siden selskapets representanter ikke vil stille til intervju, var å filme forhandlingene eneste mulighet til å få belyst begge sidene av saken.

Retten har gitt velsignelse til å filme både innledningsforedrag og avsluttende innlegg da disse «ikke vil bli annerledes eller påvirket av filming.»

En enstemmig dom fra Borgarting Lagmannsrett i 2009 avviser bruken av domstollovens paragraf 133 i bruk for å nekte filming. I dommen heter det at:

«Det har neppe vært lovgivers intensjon at rettens leder med hjemmel i § 133 første ledd om rettens verdighet skal kunne overprøve den avveining lovgiver har gjort med hensyn til medienes dekning av rettssaker gjennom utformingen av reglene om offentlighet og referatadgang.»

Kristine Foss Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Kristine Foss Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Saken handlet om Drammens Tidendenes direkterapportering fra en straffesak. Rettens formann la ned forbud mot dette, noe daværende eier Edda Media anket og NRK sluttet seg til. 

LES OGSÅ: Møter retten i retten

Vant ankesak om CoveritLive-forbud

Retten går for langt

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund mener det er uheldig at tingretten legger vekt på den sterke part i saken. 

– Åpen rettssak er hovedregel og at det da skal være lov å filme. Dette er en sak av stor allmenn interesse og det er av stor verdi å kunne dokumentere dette gjennom levende bilder, sier Foss og legger til: – Her mener jeg retten har gått for langt. Jeg vil anbefale at saken blir anket. 

Redaktør for dokumentar og samfunn i NRK, Frank Gander, sier til Journalisten at de er i dialog med både Norsk Presseforbund og juridisk avdeling i NRK og ettergår nå tingrettens begrunnelse. Han forteller at alt tyder på at NRK vil anke kjennelsen, men at den nok dessverre ikke vil ha særlig å si for dokumentaren.

– Det blir en prinsipiell anke siden forhandlingene uansett er over. Det er viktig å se om det er mulig å få knesatt noen prinsipper til neste korsvei, sier han.

Mener interessert ivaretatt

Avdelingsleder og tingrettsdommer Ina Strømstad i Oslo tingrett mener det ikke blir riktig å vise til dommen fra lagmannsretten i saken Edda Media og Amedia førte. Denne handler om cover it-live -dekning og dermed bruken av skriftlig sanntidsreferat.

– Når det gjelder spørsmålet om filming og fotografering i sivile saker, er det nok ingen uenighet om at § 133 er riktig hjemmel, skriver Strømstad i en epost. 

Hva angår kjennelsen om filmforbud i tingretten leser Strømstad, som også er medlem av dommernes mediegruppe, at dommeren langt på vei har tatt hensyn til åpenhet og allmennhetens tilgang gjennom å tillate filming av åpnings- og avslutningsprosedyrene. 

– Så mener dommeren at det å bli filmet av Brennpunkt kan legge et ekstra press på parter og vitner når de skal avgi sine forklaringer. Dommeren har veid hensynet til sakens opplysning tyngre enn allmennhetens behov for å se deres forklaringer på TV. Mediene har uansett adgang til å referere hva disse har sagt, og allmennheten vil selvfølgelig også ha tilgang til dommen.
 
Hun mener retten har valgt å vurdere alle parts- og vitneforklaringer likt.
– Dette har nok å gjøre med at retten mener filming av parts- og vitneforklaringene genereltkan virke forstyrrende på forklaringene og dermed hemme sakens opplysning.»