Intervjuet med
NRK-redaktør Kathrine Hammerstad er gjort av journalist Mats
Greger.
I motsetning til 700.000 andre nordmenn, rakk jeg aldri å se «Ingen elsker Bamsegutt» før NRK avpubliserte den. Av den grunn skal jeg ikke mene så mye om selve serien. Tilsynelatende er også det meste ment allerede.
Derfor skal jeg heller si noe om NRKs egen dekning.
Den éne setningen
Mange har sterke meninger
om mediene er kritiske nok i dekningen av egen bransje. Min egen innboks bærer veldig
preg av dette.
Om folk flest ikke har
kontroll på alle punktene i Vær varsom-plakaten, er det særlig én setning en
god del har fått med seg: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på
hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
I den forbindelse: En
ting er å lage kritiske saker om andre medier. Mangelen på denne typen
journalistikk får jeg ukentlig henvendelser om (inkludert kritikk av jobben jeg
selv gjør). Men her mener jeg vi har sett en liten bedring over tid; VGs
artikkel som viste
kontrakten Dagbladet hadde inngått med en mann som i ettertid ble tiltalt
for utpressing, er et utmerket eksempel på dette.
En bedring er imidlertid
ingen grunn til å gi en friskmelding, men la oss hoppe over den delen i denne
omgang, og heller konsentrere oss om neste øvelse. Hvordan dekke eget medium
kritisk. Her skygger de fleste unna.
Annonse
NRK raskt på banen
Det finnes imidlertid
unntak: NRKs dekning av «Bamsegutt» de siste dagene. NRK skal ikke
ha skryt for at de var først ut med å problematisere ulike sider ved dokumentarserien,
men da saken eksploderte denne helga, var NRK raskt på banen med kritisk
journalistikk om NRKs journalistikk.
På NRK.no kunne vi kort
tid etter at sedelighetsdommen mot Jan Egil «Bamsegutt» Granfoss ble kjent,
lese intervjuer med flere av de fornærmede i disse sakene. NRKs redaktører og andre
ledere fikk kritiske spørsmål. Det fikk de også i Dagsrevyen og andre profilerte
flater. Verdt å legge merke til er det også at NRKs egne journalister tidlig påpekte
likhetstrekk med «Romkvinnesaken». Den store NRK-skandalen fra 2013.
Nå er det ikke sånn at kritikk
mot NRK aldri tidligere har vært å se på NRKs mange flater. Etikkredaktør Per
Arne Kalbakk dukker titt og ofte opp for å forsvare redaksjonelle valg, eller
beklage, i ulike NRK-programmer. Debatten-programleder Fredrik Solvang gjorde
sitt beste for å sette norgesrekord i aggressiv utspørring av egen sjef, kringkastingssjef Fürst Haugen, da Sophie Elise-samarbeidet var på alles lepper.
Likevel har det på nyhetsplass
stort sett vært lenge mellom de NRK-kritiske sakene. Eventuell kritikk mot
rikskringkasteren har i all hovedsak dukket opp som NTB-notiser. Med noen unntak.
Blant annet den tidligere nevnte Sophie Elise-kontroversen som dominerte
nyhetsbildet i februar, her var NRKs nyhetsavdeling både på banen og tett på
ballen.
Og det er de også denne
gangen. Det fortjener NRK ros for.
Hokuspokus
– Det
er en krevende sak for NRK dette, og det er en krevende sak å dekke, forteller Kathrine
Hammerstad, direkteredaktør i Nyhetsdivisjonen, på telefon en hektisk
ettermiddag.
– Vi har tatt utgangspunkt i en vanlig journalistisk tilnærming,
der det er naturlig å dekke for å gi publikum innsikt i hva som har skjedd, og
å følge utviklingen rundt saken.
Og selv om saken også dekkes i NRKs debattflater, mener
Hammerstad at hovedansvaret for dekningen bør ligge hos Nyhetsdivisjonen.
Så kommer hun til et viktig poeng. Hammerstad understreker at
nyhetsdekningen av saken ikke gjøres av samme miljø som har laget dokumentaren,
og at ansvaret for den ligger hos redaktørlinjen på Tyholt i Trondheim.
På spørsmål om hvordan kommunikasjonen mellom divisjonene har
vært, svarer NRK-redaktøren:
– Vi kontakter dem på vanlig vis som vi gjør i annet
journalistisk arbeid. Mer hokuspokus enn det er det ikke. Det er mange
forskjellige miljøer i NRK, og vi forholder oss til dem som kilder i en løpende
nyhetssak.
Annonse
Tror og håper
NRKs størrelse gjør det,
i hvert fall teoretisk, enklere for dem å lage journalistikk på seg selv, men
jeg mener og tror (og håper) at det finnes journalister i andre mediehus som
ikke ville nølt hvis de fikk muligheten til å dekke egen bedrift og redaksjon
etter normale journalistiske prinsipper.
Nå skal det sies at
nesten alle jeg snakker med om dette, og da særlig ansatte i de større
mediehusene hvor dette er mest aktuelt, er uenige med meg. De mener at jeg tar
feil. Jeg tror imidlertid at det er de som tar feil.
Og jeg er fremdeles overbevist
om at VG ville ha kommet bedre ut av Giske/Sofie-skandalen i 2019 ved å dekke saken
journalistisk i stedet for å bruke masse ressurser på å lage en rapport. En
rapport som etter publisering ble felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for
brudd på god presseskikk.
Forrige uke gjorde jeg
meg ferdig med boka «The Times. How the Newspaper of Record Survived
Scandal, Scorn, and the Transformation of Journalism». Forfatter og New York
Times-journalist Adam Nagourney tar for seg sin egen arbeidsplass fra slutten
av 70-tallet og fram til Donald Trump ble USAs president.
Noen tiår som i
perioder var ganske turbulente for avisen. Redaktører og journalister måtte gå, omfattende
plagiat og juks ble avslørt – og ikke minst var New York Times helt i front med
å beskrive og advare mot masseødeleggelsesvåpnene til Saddam Hussein som aldri
ble funnet.
Nagourney er fremdeles
ansatt i avisen, uten at det ser ut til å holde ham tilbake. Likevel, han
skriver i all hovedsak om fortid. Ting som har skjedd. Dette er ikke løpende
nyhetsdekning av dagsaktuelle saker han her bidrar med.
Da er det kanskje mer å lære fra i boka om hvordan avisen selv løste utfordringene med kritikk
av eget mediehus i dette tidsrommet. Og løsningen de valgte i flere runder var å sette noen av
sine beste og tøffeste journalister på sakene. Som laget grundig og ekstremt
kritisk journalistikk om egen journalistikk og redaksjonelle valg.
I størrelse ligner New
York Times mer på NRK enn VG, men jeg velger likevel å tro at det finnes
journalister i VG eller TV 2 eller Aftenposten som ville vært i stand til å snu
søkelyset mot egen arbeidsgiver. Og gjøre det uten å være engstelige for fremtidige represalier.
Så bør det kanskje
legges til at den ekstremt kritiske journalistikken som New York Times laget på
seg selv, ikke bare var populær internt. Og på et tidspunkt sa også sjefredaktøren
at nå må det være nok selvpisking.
Eksternt var det derimot mange lovord å
høste.
La deg inspirere
Kanskje er det noen som
på et tidspunkt internt i NRK sier at nå er det nok også her. Men de skal ha
ros for forsøket. Og forhåpentlig er det noen andre som lar seg inspirere.
Fra
et pr-ståsted, tror jeg det kan være bedre å lage journalistikk om egne feil og
mangler før noen andre gjør det.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.