Det har gått 78 dager siden den den profilerte pakistanske journalisten og politiske kommentatoren Imran Riaz Khan atter en gang ble pågrepet.
Til forskjell fra de tidligere pågripelsene, erkjenner ingen politimyndigheter i Pakistan at de har profilen i sin varetekt. Siden pågripelsen fant sted 11. mai er det ingen som har sett eller hørt fra ham.
Nå har den norske forsvarsadvokaten Geir Lippestad blitt engasjert i saken, av familien til den savnede journalisten.
– Situasjonen til familien er veldig vanskelig, for de vet ikke hvor han er og får ingen svar, sier Lippestad til Journalisten.
– Særlig alvorlig
At familien til Riaz Khan tok kontakt med Lippestad har de neppe gjort helt tilfeldig. Advokaten har nemlig vært i kontakt med flere sentrale medlemmer av den tidligere statsministeren Imran Khans regjering, som opplever seg forfulgt.
Foreløpig bistår han ikke disse formelt, men de utveksler informasjon og ser på juridiske muligheter for å få fulgt opp sakene internasjonalt.
Grunnen til at
tidligere regjeringsmedlemmer i Pakistan har tatt kontakt med en norsk advokat, er at de ser at alle som forsøker å løfte menneskerettighetsspørsmål i landet nå, blir
forfulgt, sier Lippestad.
– Som menneskerettsadvokat er det selvfølgelig spennende at mennesker som blir forfulgt andre steder i verden ønsker min bistand. Særlig gjelder dette journalister som knebles eller forsvinner når de bedriver kritisk journalistikk.
Riaz Khan var kjent som en støttespiller av den tidligere statsministeren, som også ble pågrepet i Pakistan i mai. Pågripelsen utløste voldsomme reaksjoner og eks-statsministeren ble raskt løslatt, men står tiltalt for å ulovlig selge statlige gaver.
Etter at Riaz Khan ble
systemkritiker, ble det umulig med formell ansettelse som journalist i pakistanske medier. Da begynte
han å blogge, blant annet via Youtube der kanalen hans har over fire millioner følgere.
– Men han er jo formelt
en journalist som er bortført, og det er særlig alvorlig, sier Lippestad.
Jobber inn mot Oljefondet
Nå som ingen har sett journalisten på to måneder, er den første delen av Lippestads jobb å rett og slett forsøke, sammen med lokale advokater, å finne ut av hvor han er.
I tillegg jobber Lippestad opp mot internasjonale
journalistmiljøer for å se om noen er interessert i å følge opp saken.
– Og det
bør journalister være, tenker jeg, når det er en systemkritiker som rett og
slett er borte i et så stort og viktig land som Pakistan, hvor demokratiet står
og vakler.
Når Lippestad har vært i kontakt med de tidligere regjeringsmedlemmene i Pakistan, har han i hovedsak vært involvert i et forsøk på å løfte sakene til FNs menneskerettighetsdomstol. Det jobber han også med i saken til Riaz Khan.
– Det er et langt lerret å bleke, men selvfølgelig
utrolig viktig. Det jobber jeg med, men jeg kommer ikke til å ha noe svar i løpet av sommeren, for å si det sånn. I hvert fall ikke når vi ikke
engang vet om han er i live.
Advokaten peker også på et viktig, norsk investeringsfond som en mulig årsak til at han i det hele tatt er blitt kontaktet av pakistanere med behov for bistand:
Oljefondet har høye etiske normer knyttet til at man ikke vil investere i land uten demokratiske styresett. Derfor vil Lippestad jobbe inn mot fondets etiske komité for å gi informasjon.
– Det ville
selvfølgelig gitt veldig stor oppmerksomhet om Oljefondet skulle
uttale seg om den manglende demokratiske situasjonen i Pakistan.
Kjenner ikke rammene
Lippestad har begynt å få en del erfaring med å representere personer i andre land enn Norge. Blant annet bistår han klienter som nå er kommet tilbake, men som har befunnet seg i Syria over lang tid.
Selv anser han seg for å være en menneskerettighetsadvokat, forteller han.
– Menneskerettigheter brytes både i Norge og andre steder i verden. For meg
er det like interessant å jobbe med menneskerettighetsbrudd i Norge som i
Pakistan eller andre land. Jeg synes det er kjempespennende, og særlig
når det er snakk om en journalist. Det føles meningsfullt.
Med sosiale medier og muligheter for digital
kommunikasjon opplever han at verden er blitt mye mindre. Teknisk sett er det ikke så stor forskjell om han representerer en person i Norge, Syria eller Pakistan, forklarer han.
Det som er den store forskjellen, er at i Norge
kjenner han rammene.
– Man kjenner domstolene, myndighetene, journalistene og man
er trygg. Når man representerer personer som befinner seg i områder hvor man
ikke er så kjent, byr det selvfølgelig på noen utfordringer. Da må man samhandle
og samarbeide med mennesker og eksperter som kjenner det landet.
– Krevende oppgave
Samarbeidet med advokatkolleger og journalister i Pakistan er tett, beskriver Lippestad, men han ønsker ikke å gå ut med navn på hvem som er engasjert i saken til Riaz Kahn på grunn av sikkerhetssituasjonen.
– Det er
krevende for advokater i Pakistan å slåss for menneskerettigheter nå, for de
opplever represalier hvis de er tydelige.
Jobben med akkurat denne saken er spesielt krevende fordi man ikke vet hvor Riaz Khan er, eller om han i det hele tatt er i live. Annet enn at kontaktpersoner i området gjør undersøkelser på hvor journalisten befinner seg, kan ikke Lippestad gå konkret inn på hvordan nettverket jobber for å finne ham.
– Familien er i en forferdelig vanskelig situasjon, og
journalister i Pakistan er i en vanskelig situasjon. Dette er en krevende
oppgave.
