dagens innskuddsgrenser gir innskuddspensjon dårligere pensjon for de med gjennomsnitts- og høye lønninger, sammenlignet med en middels god ytelsesordning i privat sektor.
– Det må rettes opp snarest slik at ytelses- og innskuddspensjon blir likeverdige tilbud, mener Tom Rathke, konserndirektør DNB Livsforsikring.
– Jeg er helt enig. Dagens innskuddsbaserte pensjonsordning er for dårlig for arbeidstakerne, sier avtroppende tariffansvarlig i NJ, Bente Sabel.
Skepsis og motstand
Helt fra Lov om innskuddspensjon ble innført i 2001 har det vært betydelig skepsis og motstand, og etter hvert misnøye, blant ansatte i mediebedriftene. Mange har forgjeves protestert mot å erstatte de gamle ytelsesbaserte pensjonsordningene med nye innskuddsbaserte systemer.
DnB Livsforsikring mener imidlertid at det er liten tvil om at innskuddspensjon er framtiden. Rathke viser til at så å si alle pensjonsordninger som opprettes i dag er innskuddsordninger. Det skjer samtidig med en massiv omdanning i bedriftene fra ytelses- til innskuddsordninger.
– Men et stort flertall av arbeidstakere i privat sektor kommer dårligere ut når bedriftene velger innskuddsordning. Innenfor dagens satser har ikke bedriftene mulighet til å tilby like gode pensjonsordninger som de gamle ytelsesordningene. Selv med de beste innskuddspensjonsordningene, og med sparing med høy aksjeandel, vil de aller fleste arbeidstakere komme dårligere ut, sier DnB-direktøren.
Få velger høye innskuddsgrenser
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006, og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I det private næringsliv dominerer innskuddsordninger, og 934.000 personer hadde innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen ved utgangen av 2010. I dag er minimumsgrensen for innskuddspensjon 2 prosent av lønna, og 52 prosent av alle arbeidstakerne hadde bare denne lovpålagte minimumsordningen.
De maksimale grensene for årlige innskudd er i dag inntil 5 prosent av lønn mellom 1 G (79.216 kroner) og 6 G og inntil 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (950.592 kroner). Bare 23 prosent av de ansatte med innskuddspensjon var omfattet av ordningen med høyeste tillatte innskuddsgrense, som vil utgjøre et årlig innskudd på 57.828 kroner.
7.224 i snitt
Rathke viser til at for en person med gjennomsnittslønn, som ifølge SSB var 440.400 kroner i 2010, vil årlig innskudd utgjøre 18. 059 kroner.
– Men fordi over halvparten av bedriftene har valgt en minimumsordning, kan vi legge til grunn at en arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil få et årlig innskudd på 7.224 kroner. Dette stemmer også god overens med gjennomsnittlig årlig premie for innskuddsordningene i DNB Liv, som for tiden ligger på 10.500 kroner.
Rathke trekker en sammenligning med gjennomsnittlig premie for alderspensjon i ytelsesordningene i DNB Liv. Disse er fire ganger så høy, om lag 42.000 kroner
Dårligere kvalitet
– Uavhengig av type ordning er det en direkte sammenheng mellom hvor mye som spares og nivået på pensjonen, da begge ordningene er underlagt samme skattemessig behandling og vi legger til grunn samme kostnadsbelastning. Dette viser at den gjennomsnittlige kvaliteten på ytelsesordningene er betydelig bedre enn for innskuddsordningene, forklarer han.
Selv om det er forskjeller i hvordan pensjonsordningen er bygd opp er det ifølge Rathke liten tvil om at innskuddsgrensene i Norge er lave sammenlignet med nivåene internasjonalt.
Forutsigbar, men …
Rathke mener at innskuddspensjonen er enkel og effektiv å administrere for arbeidsgiverne, samtidig som den gir forutsigbare pensjonskostnader.
– For arbeidstaker gir innskuddspensjon god oversikt og kontroll. Kapitalen er din egen, du velger selv risiko for investeringen, og kapitalen kan komme dine etterlatte til gode hvis du faller fra tidlig, i motsetning til den gamle ytelsesordningen. Men innskuddspensjon er med dagens innskuddsgrenser ikke et likeverdig alternativ i forhold til ytelsespensjon for store grupper arbeidstakere.
Rathke mener at de fleste vil tape betydelig i framtidig avkastning på en overgang til innskuddspensjon. Derfor mener han det er viktig å se på en opptrapping av minimumsnivået fra dagens 2 prosent, samt heve innskuddsnivåene mellom 1–6 G og 6–12 G betydelig i forhold til dagens modell.
– På den måten vil innskuddspensjon kunne bli et likeverdig tilbud til ytelsespensjon.
NJ støtter krav om endring
Norsk Journalistlag er enig med DnB i at dagens regler for innskuddspensjon bør endres, slik at ordningen blir bedre også for arbeidstakerne.
– Innskuddspensjon er god for arbeidsgiverne og dårlig for de ansatte. Ordningen gir våre medlemmer dårlig forutsigbarhet når det gjelder egen pensjon. Derfor bør myndighetene, det vil si Finansdepartementet, ta initiativ til å endre prosentsatsene, sier avtroppende forhandlingssjef i NJ, Bente Sabel.
De fleste mediebedriftene har innskuddspensjon med høyere minstenivå enn de 2 prosent man er sikret gjennom loven. NJ har avtalt med Mediebedriftenes Landsforening at MBLs medlemsbedrifter skal ha tjenestepensjonsordninger med et minimumsnivå på 4 prosent for inntekt under 6 G og 7 prosent for inntekt mellom 6 og 12 G.
– Lavt nivå
Sabel påpeker at en del mediebedrifter som ikke er tilsluttet MBL har pensjonsordninger basert på lovens minimumsgrense på 2 prosent.
I konsernene og i større MBL-mediebedrifter ligger innskuddsnivåene normalt på nivå med lovens maksgrense, 5 og 8 prosent av inntekten.
– Dette er lavt, sammenlignet med for eksempel avkastningen på pengemarkedsfond, sier Sabel.
Med dagens innskuddsgrenser gir innskuddspensjon dårligere pensjon for de med gjennomsnitts- og høye lønninger, sammenlignet med en middels god ytelsesordning i privat sektor.
– Det må rettes opp snarest slik at ytelses- og innskuddspensjon blir likeverdige tilbud, mener Tom Rathke, konserndirektør i DNB Livsforsikring.
– Jeg er helt enig. Dagens innskuddsbaserte pensjonsordning er for dårlig for arbeidstakerne, sier avtroppende tariffansvarlig i NJ, Bente Sabel.
Skepsis og motstand
Helt fra Lov om innskuddspensjon ble innført i 2001 har det vært betydelig skepsis og motstand, og etter hvert misnøye, blant ansatte i mediebedriftene. Mange har forgjeves protestert mot å erstatte de gamle ytelsesbaserte pensjonsordningene med nye innskuddsbaserte systemer.
DnB Livsforsikring mener imidlertid at det er liten tvil om at innskuddspensjon er framtiden. Rathke viser til at så å si alle pensjonsordninger som opprettes i dag er innskuddsordninger. Det skjer samtidig med en massiv omdanning i bedriftene fra ytelses- til innskuddsordninger.
– Men et stort flertall av arbeidstakere i privat sektor kommer dårligere ut når bedriftene velger innskuddsordning. Innenfor dagens satser har ikke bedriftene mulighet til å tilby like gode pensjonsordninger som de gamle ytelsesordningene. Selv med de beste innskuddspensjonsordningene, og med sparing med høy aksjeandel, vil de aller fleste arbeidstakere komme dårligere ut, sier DnB-direktøren.
Få velger høye innskuddsgrenser
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006, og innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I det private næringsliv dominerer innskuddsordninger, og 934.000 personer hadde innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger på arbeidsplassen ved utgangen av 2010. I dag er minimumsgrensen for innskuddspensjon 2 prosent av lønna, og 52 prosent av alle arbeidstakerne hadde bare denne lovpålagte minimumsordningen.
De maksimale grensene for årlige innskudd er i dag inntil 5 prosent av lønn mellom 1 G (79.216 kroner) og 6 G og inntil 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (950.592 kroner). Bare 23 prosent av de ansatte med innskuddspensjon var omfattet av ordningen med høyeste tillatte innskuddsgrense, som vil utgjøre et årlig innskudd på 57.828 kroner.
7.224 i snitt
Rathke viser til at for en person med gjennomsnittslønn, som ifølge SSB var 440.400 kroner i 2010, vil årlig innskudd utgjøre 18.059 kroner.
– Men fordi over halvparten av bedriftene har valgt en minimumsordning, kan vi legge til grunn at en arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil få et årlig innskudd på 7.224 kroner. Dette stemmer også god overens med gjennomsnittlig årlig premie for innskuddsordningene i DNB Liv, som for tiden ligger på 10.500 kroner.
Rathke trekker en sammenligning med gjennomsnittlig premie for alderspensjon i ytelsesordningene i DNB Liv. Disse er fire ganger så høy, om lag 42.000 kroner.
Dårligere kvalitet
– Uavhengig av type ordning er det en direkte sammenheng mellom hvor mye som spares og nivået på pensjonen, da begge ordningene er underlagt samme skattemessig behandling og vi legger til grunn samme kostnadsbelastning. Dette viser at den gjennomsnittlige kvaliteten på ytelsesordningene er betydelig bedre enn for innskuddsordningene, forklarer han.
Selv om det er forskjeller i hvordan pensjonsordningen er bygd opp er det ifølge Rathke liten tvil om at innskuddsgrensene i Norge er lave sammenlignet med nivåene internasjonalt.
Forutsigbar, men …
Rathke mener at innskuddspensjonen er enkel og effektiv å administrere for arbeidsgiverne, samtidig som den gir forutsigbare pensjonskostnader.
– For arbeidstaker gir innskuddspensjon god oversikt og kontroll. Kapitalen er din egen, du velger selv risiko for investeringen, og kapitalen kan komme dine etterlatte til gode hvis du faller fra tidlig, i motsetning til den gamle ytelsesordningen. Men innskuddspensjon er med dagens innskuddsgrenser ikke et likeverdig alternativ i forhold til ytelsespensjon for store grupper arbeidstakere.
Ifølge Rathke vil de fleste tape betydelig i framtidig avkastning på en overgang til innskuddspensjon. Derfor mener han det er viktig å se på en opptrapping av minimumsnivået fra dagens 2 prosent, samt heve innskuddsnivåene mellom 1–6 G og 6–12 G betydelig i forhold til dagens modell.
– På den måten vil innskuddspensjon kunne bli et likeverdig tilbud til ytelsespensjon.
NJ støtter krav om endring
Norsk Journalistlag er enig med DnB i at dagens regler for innskuddspensjon bør endres, slik at ordningen blir bedre også for arbeidstakerne.
– Innskuddspensjon er god for arbeidsgiverne og dårlig for de ansatte. Ordningen gir våre medlemmer dårlig forutsigbarhet når det gjelder egen pensjon. Derfor bør myndighetene, det vil si Finansdepartementet, ta initiativ til å endre prosentsatsene, sier avtroppende forhandlingssjef i NJ, Bente Sabel.
De fleste mediebedriftene har innskuddspensjon med høyere minstenivå enn de 2 prosent man er sikret gjennom loven. NJ har avtalt med Mediebedriftenes Landsforening at MBLs medlemsbedrifter skal ha tjenestepensjonsordninger med et minimumsnivå på 4 prosent for inntekt under 6 G og 7 prosent for inntekt mellom 6 og 12 G.
– Lavt nivå
Sabel påpeker at en del mediebedrifter som ikke er tilsluttet MBL har pensjonsordninger basert på lovens minimumsgrense på 2 prosent.
I konsernene og i større MBL-mediebedrifter ligger innskuddsnivåene normalt på nivå med lovens maksgrense, 5 og 8 prosent av inntekten.
– Dette er lavt, sammenlignet med for eksempel avkastningen på pengemarkedsfond, sier Sabel.
