Lettere å straffe ytringer

Kongen i statsråd sanksjonerte fredag 24. mai lovendringer som avklarer straffelovens definisjon av offentlig sted og offentlig handling. Dette innebærer at personer som ytrer seg på nett, i radio og på tv nå kan straffeforfølges, i motsetning til tidligere. Lovendringene trer i kraft straks og kan i en viss grad ha relevans for norske medier.

– Men for alle praktiske formål blir det ikke noen endring for redaktørstyrte medier. Det er sjelden at det er snakk om straffesaker i reell forstand mot mediene. Det er som regel snakk om oppreisning og erstatning, noe som har lite å gjøre med lovbestemmelsen som nå ble endret, sier generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Som følge av bloggersaken

Endringen av straffelovens bestemmelser kommer som følge av at politiet i fjor høst henla saken mot den såkalte ekstrembloggeren Eivind Berge, som oppfordret til politidrap i bloggen sin. Henleggelsen kom etter at Høyesterett avklarte at en blogg ikke er å anse som en offentlig ytring. Domstolen lente seg på en 110 år gammel definisjon i straffeloven, fordi den nye straffeloven av 2005 av ulike årsaker ennå ikke har trådt i kraft.

Den begrensende bestemmelsen i straffeloven om at en handling er foretatt offentlig når den er foretatt ved trykt skrift er nå opphevet.

«Et større antall personer»

Den nye bestemmelsen sier følgende:

«Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.»

Ifølge fagsjef Pernille Arneberg Børset for medie- og næringsjus i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil loven for framtiden også omfatte budskap fremsatt i radio, fjernsyn, eller lagt ut på internett. I tillegg omfatter den handlinger eller meddelelser i trykt skrift.

– Retter opp mangel

– Lovforslaget retter opp den mangelen ved dagens rettstilstand som ble påpekt av Høyesterett i den såkalte blogger-saken fra i fjor sommer, sier Børset.

Øy påpeker at det sjelden er snakk om straffesaker i reell forstand mot mediene, som følge av ytringer.

– Det er som regel snakk om oppreisning og erstatning. Det har lite å gjøre med lovbestemmelsene som nå ble endret. Oppreisning og erstatning har man kunnet kreve uavhengig av dette.

Øy viser til at ytringer som har vært publisert på nett tidligere har vært straffeforfulgt. Flere domstoler har straffet folk for ulovlige ytringer på internett.

– De har ikke gjort samme sondringen som Høyesterett gjorde i bloggersaken. De har gått ut fra at ytringer på internett er offentlige, slik folk flest også vil mene. En rekke saker de siste årene er blitt avgjort i form av bøter og midlertidige forføyninger.

Paragraf 431

Hvis det skal skje noe med det strafferettslige redaktøransvaret som følger av straffelovens paragraf 431 må det skje en endring av den bestemmelsen, påpeker han. Det holder Kulturdepartementet nå på å utrede.

– Det vil fortsatt være slik at redaktører ikke kan straffes etter 431 for ytringer på internett. Men hvis redaktøren har godkjent, medvirket til eller selv publisert  en ytring er det en annen sak. Da er vedkommende uansett ansvarlig. Redaktøransvaret kommer bare inn i de tilfellene redaktøren ikke kjenner til det som er publisert. Der er det ikke noen endring.