– Hvilken følelse har du etter å ha tatt sluttpakke og forlatt TV 2 og jobben som redaksjonssjef i Dokument 2?

– En blandet følelse. Det er trist å forlate en arbeidsplass jeg har vært tilknyttet fra før sendestarten i 1992. Og det er naturligvis sørgelig at TV 2 valgte å legge ned den banebrytende Dokument 2-redaksjonen. Det har vært en lang og tøff prosess og et press for å få oss til å ta imot tilbudet om sluttpakke. Men så dukket muligheten opp til å produsere dokumentarer for TV 2 på frilansbasis de neste tre årene. Dermed kan jeg fortsette å jobbe med det formatet som jeg har holdt på med siden 1994.

– Ser du for deg at TV 2 blir en enda mer rendyrket underholdningskanal?

– Jeg vet ikke hva slags profil de vil velge framover. Det får sjefene holde på med. Jeg er opptatt av at fjernsynet som fortellerformat er helt overlegent, når det gjelder undersøkende journalistikk med dokumentariske virkemidler.

– Tror du at TV 2 i det minste fortsetter å kjøpe inn dokumentarer framover?

– Det ser jo sånn ut nå, selv om jeg ikke er dummere enn at jeg skjønner at avtalen de tilbød oss delvis var ment for å sminke sluttpakkene våre. Det er ikke et prisnivå det går an å leve av. Jeg skal samarbeide med frittstående produksjonsselskaper, og vi må hanke inn ekstra midler fra Norsk Filmfond, Fritt Ord eller andre kilder. Det betyr at vi må safe, og at vi ikke kan gå for de store, tunge prosjektene. Derfor mener jeg at det er så viktig at tv-kanalene opprettholder interne redaksjoner som tør å gjøre det.

– Du har vært leder av Pressens Faglige Utvalg i snart seks år. Hvilke er erfaringer tar du med deg?

– Det mest gledelige er den tilliten jeg opplever at både publikum og mediene har til PFU. Den er enestående i internasjonal sammenheng. Det mest frustrerende er at det fortsatt slurves så utrolig mye med tilsvarsretten og samtidig imøtegåelse.

BJØRN ÅGE MOSSIN