Her feiler mediene mest

«Norske mediers problembarn» mener Pres­se­for­bundets generalsekretær Per Edgar Kokk­vold. Så ille syns han situasjonen er at han nå har laget en egen veileder om den samtidige imøtegåelsesretten, i håp om at det kan bidra til færre framtidige brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

Og det kan åpenbart trenges, siden dette punktet ikke bare har toppet listen over fellelser de siste fem årene. Brudd på samtidig imøtegåelse har faktisk vært PFU-verstingen i 11 av de 15 siste årene.

Det er altså ikke wallraffing etter pikante opplysninger, barske forsidetitler fra bulevardaviser eller snoking i privat økonomi, som oftest får pressefolk i heisen hos PFU. Det er noe så lite glamorøst som å publisere sterke beskyldninger uten å gi den angrepne anledning til å svare.

I veiledningen, som ble publisert torsdag, har Kokkvold tatt for seg femten ulike typer problemstillinger som faller inn under VVP pkt. 4.14. Alle forklares, og Kokkvold belyser problemstillingene med konkrete eksempler og henvisninger til PFU-avgjørelser.

Latskap og tidspress

Det framgår av veiledningen at to av de vanligste feilene redaksjoner gjør på dette punktet er at man ikke anstrenger seg nok for å få de anklagede i tale og at man gir dem for kort svarfrist i forhold til angrepets alvor og omfang. Det siste var blant grunnene til Dagens Næringsliv stygge mageplask i dekningen av finansmannen Arne Fredlys operasjoner.

Andre hyppige forseelser er at man bare refererer deler av anklagene, at man dekker seg bak at den angrepne har svart på kritikken tidligere og at man tror bedrifter, organisasjoner og myndigheter ikke har denne retten. Det nytter heller ikke å publisere anklagene i en annen kanal, og dekke seg bak at man har latt den angrepne slippe til der.

Greit med drittsekk

Men gjennomgangen av punktet om samtidig imøtegåelsesrett viser også at du kan omtale en person som «drittsekk», uten å la vedkommende slippe til samtidig.

Det forklarer Kokkvold med at det bare er sterke angrep av faktisk art – det vil si etterprøvbare beskyldninger – som utløser imøtegåelsesretten. Sterke meninger og karakteristikker går fri av plikten til samtidig kommentar. Til gjengjeld utløser de tilsvarsretten, som gjelder etter publisering.

Her kan du lese Kokkvolds veiledning.