Bjørn Benkow møtte medietopper og journalister under Nordiske Mediedager. Foto: Martin Kristiansen/Nordiske Mediedager
Juksemakerne
De siste dagers avsløringer er overraskende, men det er langt fra nytt å plagiere eller forfalske i norsk presse.
Oppdatert med Helge Øgrim
Det er gått et døgn siden Dagens Næringsliv trakk artikkelen «Klagemuren» fra nett og beklaget den. Journalist Daniel G. Butenschøn la seg flat etter at twitrer Øistein Refseth avslørte kopieringen på Twitter.
Da Journalisten snakket med ham tidlig mandag sa han at det var en kjempetabbe som ikke tidligere hadde skjedd i hans karriere. Like etter dukker den ti år gamle saken Klassekampen og Jon Hustad gravde opp og hvor det ble påvist at Butenschøn hadde forsynt seg grådig i en artikkel han hadde skrevet for Morgenbladet.
Siden har DN funnet enda en artikkel hvor journalisten har hentet fra The New Yorker. Journalisten har funnet en anmeldelse hvor mange formuleringer er hentet fra publikasjonen Traveller.com.au.
Men å plagiere eller forfalske er ikke Butenschøn den første i norsk presse som har gjort. Verken i de etablerte mediehusene eller sosiale medier. Her er noen eksempler:
Onsdag anklaget Kjetil Rolness Journalistens redaktør Helge Øgrim for juks i en artikkel han skrev som journalist i Dagbladet i 2002. Øgrim svarer med at det overhodet ikke er noe feil i kritikken fra Rolness.
Bloggere og journalister
I helgen raste debatten rundt blogger Karianne Gamkinn, bedre kjent som Mammadamen. Hun publiserte et blogginnlegg som for mange lesere var hjertefølte, men som etter hvert ble avslørt som en direkte kopi av pappablogger John Kinnair. Dagbladet slettet bloggen hennes. Etter først å ha hevdet hun ikke hadde kopiert på søndag, la også hun seg flat mandag.
«Jeg vil også benytte anledningen til å unnskylde meg til John Kinnair, jeg skal sende han en personlig henvendelse i løpet av dagen.
Jeg vil unnskylde meg til alle som har lest innlegget og gitt meg æren for det.
Jeg vil unnskylde til de som skrev konstruktive kommentarer og påpekte likheten til Kinnairs blogg, men som ikke fikk kommentarene publisert i kampens hete. Jeg vil publisere kommentarene fortløpende nå.
Jeg har gjort feil og jeg skal rydde opp så godt jeg kan.» skriver Gamkinn på sin blogg.
Kjenner du til andre tilfeller så vil vi gjerne høre fra deg. Enten i kommentarfeltet eller mail oss på journalisten@journalisten.no
Nektet av Huffington Post
I 2011 ble Henning André Søgaard nektet noen gang igjen å blogge for Huffington Post. Han ble bannlyst etter at han ifølge redaksjonen hadde kopiert flere passasjer fra en artikkel skrevet av James Kirchick uten å kreditere.
«Mr. Søgaard hadde innledningsvis ett ønske om å forsvare sin artikkel, men har ikke lyktes med dette. Han vil ikke tillates å blogge på dette nettstedet.»
Jan Arild Snoen i Minerva arresterte Aftenpostens kommentator Lars Hellberg for å ha plagiert Dagsavisen.
Det kanskje mest norske tyveriet var det trolig Klassekampens musikkanmelder Eirik Blegeberg som sto for. I den populære tegneserien Rocky blir Blegebergs musikkanmeldelser viet tre sider.
Blegeberg la seg ifølge Aftenposten flat og beklaget tyveri fra utenlandske musikkskribenter.
I fjor rullet Aftenposten-journalist og Skup-leder Jan Gunnar Furuly opp Buzzit.nos omfattende kopiering fra utenlandske kilder. Aftenposten fant ut at Buzzit hadde forsynt seg med godt over 50 saker fra Huffington Post alene. I noen tilfeller var ikke kilde en gang oppgitt.
Journalisten hadde glemt nettredaktør Espen Normann i Fredriksstad Blad som sommeren 2012 hevdet seg inspirert av Fredrik Backmans blogg i svenske magasinet Café. Sjekk vår sammenstilling og si hva du mener.
Aftenpostens tidligere frilanser i Brasil, Arne Halvorsen, ble tatt av blogger Lars Ruben Hirsch for å ha systematisk ha skrevet av andre medier.
Den mest kjente
Den så langt mest kjente «forfalskeren» i norsk presse er utvilsomt Bjørn Benkow. Den mangeårige frilansjournalisten ble tatt på fersken av en redaktør i Jyllands-Posten som hadde avdekket at et intervju med Bill Gates var juks. Intervjuet som ifølge Benkow fant sted på et innenriksfly i Tyskland var usedvanlig åpenhjertig. Men den danske redaktøren hadde oppdaget at Gates aldri hadde vært på det aktuelle flyet. Benkow la kortene på bordet.
- Det var en svart dag. Samtidig var jeg lettet. Men håpet i det lengste at det ikke ville skje noe mer, sa han i et portrettintervju med Dagbladet.
Under Nordiske Mediedager i 2007 sa han at han ikke hadde dratt journalistikken ned i søla, men seg selv hadde han gjort nettopp det med.
Etter at intervjuet med Bill Gates ble kjent som falsk, balet det seg på med nye avsløringer. Benkow innrømmet til slutt at han hadde forfalsket intervjuer med Tom Cruise, Oprah Winfrey og Michael Schumacher. Her kan du lese utdrag fra hans pressemelding.
Da det stormet rundt Benkow sa Frank Rossavik at Benkow neppe var alene i norsk presse om å jukse. Benkow døde fire år etter at falskneriet hans ble avslørt.
Ironisk nok kom det forslag fra nettopp DNs nettredaksjon om felles regler for dyplenking og sitering for hindre eventuelt falskneri. I innlegget «Sannheten» svarte Benkow på forslaget. Han mente det ikke ville kunne få bukt med problemet.
Det viste seg å være sant.