BILDETEKST: Frode Jacobsen, med bakgrunn i Ap, har nå partifellen Rigmor Aasrud som sjef. Han jobbet også med å få forgjengeren, SV-statsråd Heidi Grande Røys, til å skinne. FOTO: KATHRINE GEARD

Skal få ministeren til å skinne

Sterk skepsis til rollen til Frode Jacobsen og andre kommunikasjonssjefer i departementene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, og Sigurd Grytten, administrerende direktør i PR-byrået Burson-Marsteller, mener de øverste informasjonsansvarlige i regjeringsapparatet i for stor grad fungerer som politikere. Synspunktene framkommer i et intervju med Journalisten, se video her, med utgangspunkt i debatten om tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen og hans oppdrag for barnehageselskapet Espira.

Ifølge boka «The Death and Life of American Journalism», publisert i januar i år, var forholdet mellom PR-rådgivere og journalister én til én i USA i 1980. I dag er forholdet tre til én. Tendensen er den samme i Norge. Arne Jensen ser mange utfordringer ved denne utviklingen. Ikke minst for dem som ønsker å drive kritisk og undersøkende journalistikk.

– Betenkelig uklarhet

– Det mest påfallende er veksten i antallet offentlige kommunikasjonsrådgivere, særlig i regjeringsapparatet. Dette er til dels betenkelig. Ikke på grunn av antallet i seg selv, men fordi det er uklart om kommunikasjons- og rådgiverapparatet er en del av den politiske ledelsen i departementene eller uhildede embetsmenn som skal tjene folket.

Jensen viser til utsagn fra kommunikasjonssjef Frode Jacobsen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I foredrag og debatter har Jacobsen konstatert at det er en viktig oppgave for kommunikasjonsavdelingene i departementene å «Få ministeren til å skinne» (PDF-fil). Jacobsen, som har lang erfaring som politiker for Arbeiderpartiet i Oslo, jobber for tiden med å få partifellen Rigmor Aaasrud (Ap) til å framstå i et best mulig lys.

Skinne eller opplyse?

– Skal kommunikasjonssjefene primært bidra til å få statsrådene til å skinne, eller skal de bidra til å opplyse allmennheten? Det er en diskusjon vi bør ta, mener Jensen.

Sigurd Grytten er enig.

– Det amerikanske systemet bytter ut disse folkene når de skifter administrasjon. Alle vet at kommunikasjonssjefene i departementene her hjemme jobber særdeles tett på statsrådene, så tett at man får et problem ved regjeringsskifter. Da skal samme person jobbe med en ny regjering. Det er helt klart at oppgaven for en kommunikasjonssjef i et departement er nært knyttet til statsrådens interesser. Da er det en politisk stilling vi snakker om, mye mer enn en ren embetsstilling.

– Over en terskel

Også Jensen mener at kommunikasjonssjefene i praksis utøver politiske prosesser og funksjoner.

– Flere av kommunikasjonssjefene snakker åpent om at statsrådens suksess er departementets suksess, og dermed en suksess for dem som kommunikasjonsrådgivere. Da mener jeg at man har gått over en terskel.

Frode Jacobsen har mange års erfaring både som journalist, PR-rådgiver i privat sektor, politiker og kommunikasjonssjef.

– Denne erfaringen hjelper meg til å gjøre jobben min i dag. Jeg er ikke politiker, og ønsker heller ikke å være det. Jeg har valgt et annet yrke.

Takk, begge deler

– Men er det en viktigere oppgave for deg dine kolleger at ministeren skinner, enn å bruke ressursene til å bringe informasjon ut til mediene og folket?

– Jeg ser ikke at de tingene står i konflikt med hverandre. I de fleste tilfeller er det ministeren, som øverste leder av virksomheten, som informerer om hva departementet gjør. Det er lederen som står fram som folkeopplyser, akkurat som i private virksomheter. Kommunikasjonsavdelingen bruker mest tid på å svare på henvendelser fra mediene og legge til rette for dem. Det, og ikke minst alt vi legger ut av informasjon på nettet, er folkeopplysning.

Faglig bistand

Jacobsen viser til at regjeringen, gjennom den nye statlige kommunikasjonspolitikken som ble vedtatt i oktober i fjor, har slått fast at informasjonsavdelingene skal gi faglig bistand til statsrådene.

– Det inkluderer mediehåndtering, for å få ut budskap på en best mulig måte. Min jobb er også å få statsråden til å håndtere hendelser og saker på best mulig måte for virksomheten. Omdømmet til en virksomhet henger sammen med omdømmet til dens leder.

Jobbe for Frp?

– Du er fortsatt aktiv Ap-politiker i bydelen din. Ser du noe problem i forhold til habilitet og integritet, hvis du skulle jobbe for en eventuell Frp-minister?

– Jeg tror jeg ville klart å håndtere en slik situasjon profesjonelt, med en statsråd fra et annet parti. Andre i tilsvarende jobb som meg har klart det. En annen sak er om det ville vært problematisk for statsråden å ha meg i stillingen.

– Er det mest ryddig hvis dere skiftes ut ved et regjeringsskifte?

– Jeg har ikke tro på en slik løsning. Vi jobber tett på politikerne, det ser jeg. Men her handler det om at vi må opptre profesjonelt som embetsverk. Det mener jeg vi gjør. Og man kan aldri lage regler som erstatter fornuft og skjønn.

Jacobsen viser til at Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Statsministerens kontor har egne statssekretærer, altså politikere, som er ansvarlige for informasjonen. Årsaken til at grensene er tydeligere der, er at øverste leder også er partileder.

Powered by Labrador CMS