– Svekker norsk ytringsfrihet

– Jeg synes jo at dette er et nokså konservativt forslag, men det innebærer sannsynligvis mindre ytringsfrihet enn før, fordi man senker terskelen for hva som er ærekrenkende hvis det publiseres av massemedier, sier Vidar Strømme, partner i advokatfirmaet Schjødt, som blant annet har bistått Aftenposten i injuriespørsmål.

Norske medieorganisasjoner har samlet gitt uttrykk for frustrasjon over at høringsrunden for dokumentet er lagt til sommerferien med svært kort frist. Den opprinnelige fristen har blitt utsatt 10 dager, til 1. september, men medieorganisasjonene har i et brev bedt om utsettelse til 20. september for å behandle det som betegnes som et kontroversielt og komplisert lovforslag.

Bryter lovpålagt høringsfrist

Jeg tror alle medier er enige om to ting, presiserer Schjødt-advokat Anine Kierulf, som er mest kjent for å ha bistått Åsne Seierstad i saken rundt boka «Bokhandleren i Kabul»:

– For det første er fristen veldig kort: Den er kortere enn den lovpålagte høringsfristen på tre måneder, også etter den utsettelsen som ble gitt da alle mediebedriftene klaget. Mesteparten av høringstiden er også i fellesferien, noe som er ekstra problematisk fordi lovforslaget avviker fra alt arbeidet som er gjort på området tidligere, både av straffelovkommisjonen og ytringsfrihetskommisjonen.

Strømme på sin side reagerer på at det i høringsdokumentet ikke er tatt hensyn til det omfattende forarbeidet som har vært gjort i regi av ytringsfrihetskommisjonen og strafferettskommisjonen.

På kollisjonskurs med Strasbourg

– Lovforslaget innebærer et klart brudd med den rettstenkningen som er kommet fra Strasbourg de siste 10-15 årene. Det som nå foreslås er et reaksjonært tilbakeskritt – det undergraver den helhetstenkning omkring liberale rettigheter som Strasbourg og ytringsfrihetskommisjonen mener er avgjørende for å opprettholde et demokratisk samfunn, sier Kierulf.

Spesifikt peker hun på at praksisen fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er at mediene gis en videre ytringsfrihet når den fungerer som vaktbikkje.

– Stikk i strid med dette foreslås det at ytringer fremsatt i et massemedium skal bedømmes strengere enn andre. Dette er en tankegang vi finner i land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med, en tankegang land i Øst-Europa som nå er demokratisert jobber for å kvitte seg med, sier Kierulf.

Sannhetsdommer

Det foreslås også at domstolene skal avgjøre om noe er sant eller ikke, til forskjell fra slik det har vært til nå hvor de skal avgjøre om noe er bevist eller ikke. Dette fremgår under drøftelsen av mortfikasjonsbegrepet, hvor domstoler til nå har erkjent påstander døde og maktesløse hvis de ikke er bevisgjort at de er sanne.

– Dette er en nyskapning som kanskje er til hjelp for de erkjennelsesfilosofer som i 2000 år har lurt på hva som er sant, men vil rettslig kunne gi latterlige og uholdbare utslag i praksis, sier Kierulf og forklarer dette med et konstruert eksempel:

– Hvis forslagene går igjennom, kan vi tenke oss at noen hevder en bok om humanitære overgrep i Rwanda er injurierende, og hvis motparten ikke kan bevislegge forskningen tilfredsstillende kan domstolen ikke bare bestemme at den er krenkende og ikke bevist, men faktisk at den er usann og ulovlig å publisere. Hvis man senere så finner bevis for påstandene, skal man da godta at historien en gang for alle er revidert av en norsk domstol?

Injurieturisme

I den senere tid har injurieturisme, firmaer og privatpersoner som velger å ta ut søksmål i det landet hvor det er mest gunstig å føre søksmål, vært et økende problem. Den juridiske bakgrunnen for dette er at en påstand oppfattes som ærekrenkende der den blir lest. Kan vi oppleve dette i Norge også med en injurielov som avviker radikalt fra andre land det er naturlig å sammenligne seg med?

– Det er all grunn til å tro at de punktene hvor norsk lov avviker fra tendensene ellers i Europa, vil tiltrekke seg injurieturisme. De to punktene dette særlig vil gjøre seg gjeldende er 1) saker mot media – som i Norge vil vurderes strengere enn andre, og 2) saker der mortifikasjon er aktuelt, slik at for eksempel kinesiske myndigheter en gang for alle kan få dom for en påstand om at de bedriver tortur er usann, sier Kierulf.