Redaktører: Tar hensyn til samlet medietrykk

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Drøyt 60 prosent av ansvarlige redaktører og 80 prosent av underordnede redaktører oppgir at det hender at de tar særskilte hensyn som følge av samlet medietrykk i enkeltsaker. 

Dette kommer fram i Redaktørundersøkelsen 2024, som ble lagt fram på Norsk Redaktørforenings (NR) høstmøte i Oslo i dag. 

Redaktørene mener selv at hensynet til det samlede medietrykket ofte er en del av redaktørenes etiske vurderinger i saker der enkeltpersoner får stor kritisk medieoppmerksomhet. 

Bryter vi ned tallene, svarer én prosent at de i svært stor grad tar hensyn, 31,7 prosent svarer i stor grad, 49,5 prosent i noen grad, 11,9 prosent i liten grad og fire prosent i svært liten grad. To prosent svarer vet ikke/uaktuelt å svare. 

Vanskelig å vurdere

Når redaktørene blir spurt om å utdype, svarer de blant annet:

«Jeg tror vi konsekvent overvurderer interessen for MANGE saker på kort tid om et viktig emne, og undervurderer belastningen av veldig høy publiseringstakt.» 

Flere peker på at det er vanskelig å vurdere dette: 

«Norske riksmedier blir i for stor grad like og løper etter de samme sakene. Men samtidig, hvordan skal man klare å gjøre en vurdering av samlet trykk? Og hvem skal være den som slipper foten på gasspedalen? Dette er svært komplisert.» 

En annen redaktør svarer:

«Skjer oftere enn før, vi gjør vurderinger knyttet til bildebruk og fronting, men sliter med å ta hensyn til det totale trykket. Vet ikke helt hvordan det skal skje.» 

For lite trykk

En tredje redaktør mener derimot at manglende medietrykk også er et problem: 

«Medietrykket er heller for lite. Dvs for sjelden at vi har ressurser og pågangsmot til å forfølge saker over tid hvor privatpersoner eller folk med makt og innflytelse i lokalsamfunnet har begått klanderverdige eller straffbare forhold.» 

På spørsmål om det hender din redaksjon tar særskilt hensyn som følge av et samlet stort medietrykk, svarer flere bekreftende på dette.

«Eg har siste året to gongar teke direkte kontakt med ein mykje omtalt enkeltperson for å høyre korleis det står til. Å opprette ein slik bakkanal der ein både kan drive aktiv journalistikk, men samtidig kunne snakke i lag, kan vere veldig godt for kjelda som står i ein strid i offentlegheita», svarer en redaktør. 

En annen legger til: 

«Vi tar ned omfanget av saker. Selv om vi strengt tatt har innhold til en artikkelserie, vurderer vi om samlet trykk gjør at vi bør begrense til en artikkel eller to artikler.» 

Eier griper inn

I Redaktørundersøkelsen er redaktørene også spurt om å svare på spørsmål rundt uavhengighet.

17 prosent av de ansvarlige redaktørene opplyser at eierne har grepet inn i redaksjonelle prosesser eller prioriteringer på en problematisk måte. 

Det er samme tall som i en tilsvarende undersøkelse i 2023. I undersøkelsen i 2022 var andelen 15 prosent, opplyser NR.

10 prosent har opplevd det én gang, sju prosent flere ganger. 

«I organisasjonen som eier vårt fagblad, er det enkeltpersoner med meget god forståelse og enkeltpersoner med lav forståelse. Noen i sistnevnte kategori har stor innflytelse, som igjen har bidratt til at det har blitt stilt utidige spørsmål knyttet til vår journalistikk og uavhengighet, uten at det har ført til noen direkte forsøk på påvirkning», svarer en redaktør. 

Undersøkelsen ble gjennomført i oktober. Totalt svarte 160 redaktører, drøyt 100 av disse er ansvarlige redaktører.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Norsk Redaktørforening.