Refser sportsjournalistikken

Medieforsker Helge Østbye etterspør en mer kritisk sportsjournalistikk enn i dag. Han mener sportsjournalister har for tette bånd til den aktive idretten og til prestasjonene.

Krever kunnskap

– De dekker ikke vesentlige sider ved sportens rolle i samfunnet. Og det er veldig synd, sier Østbye.

Han viser til den pågående rettssaken i Asker og Bærum om to overganger mellom fotballklubbene Stabæk og Vålerenga. Striden dreier seg om hvorvidt prisen på fire millioner kroner for en yngre spiller var reell, eller om den var en fordekt betaling for Veigar Páll Gunnarsson, som gikk for én million kroner. Dermed unngikk Stabæk å betale et høyere beløp i overgang til den franske klubben Nancy.

– Det kreves økonomisk og juridisk kompetanse for å dekke sakene skikkelig. Den vanlige sportsjournalistikken er dårlig egnet til det, mener Østbye.

– Grumsete

Han sier en mer kritisk sportsjournalistikk i større grad må granske og følge de etter hvert store pengene i norsk idrett. Men dagens journalister på feltet mener han ikke kan gjøre dette.

– Det er få områder som er så grumsete i forhold til Vær Varsom-plakaten som sportsfeltet. Det går på etikken og på dobbeltroller. Man har ikke den avstanden og kritiske holdningen som man bør ha.

Medieforskeren får kanskje overraskende støtte fra sportsjournalistene selv. Leder Reidar Sollie i Norske Sportsjournalisters Forbund mener Østbye er inne på noe.

– Trenere og spillere veksler for eksempel mellom klubber og TV. Solbakken var journalist onsdag og trener torsdag, sier Sollie.

Men lederen mener ikke med det at det må bli slutt på slike eksperter. 

– De tilfører sendingene kunnskap, men det må være journalistisk håndtert.

Sollie roper også et varsku om tette bånd i lokalpressen.

– Jeg syns bindinger mellom mediehus og klubber er uheldig. Historisk sett er det ofte slik at sportsjournalister rekrutteres fra lokale idrettslag og klubber. Dette er noe man må være bevisst på.

Feige?

På spørsmål om sportsjournalister er for feige i forholdet til egne kilder er medieforsker Østbye ikke avvisende. 

– Det kan tenkes. De er avhengige av gode relasjoner til både utøvere og ledelse i idrettsklubber. Sportsjournalistikken er et felt i etikkens grenseland med overlappende interesser hvor aviser er sponsorer for idrettslag og landslag.

Løsningen mener Østbye er at aviser som Klassekampen og Dagens Næringsliv, som ikke har tradisjonell sportsdekning, dekker feltet.

– Om de interesserte seg ville det vært en styrke for aspekter ved sportens rolle i samfunnet.

Mer

Sollie innrømmer langt på vei at medieforskeren har rett i at sportsjournalistikken trenger mer graving.

– Områder som økonomi og kriminalitet kommer inn gjennom kampfisking. Så har du doping i tillegg. De områdene eskalerer i takt med sportens utvikling. Vi ønsker både flere ressurser og mer kunnskap om de områdene, sier Sollie.

Han mener sportsjournalistikken aldri har vært bedre, hvis man ser på mangfoldet og fagligheten i dekningen. Han mener også sportsredaksjoner allerede i dag gransker idretten. Men sier gjerne ja takk til sportsjournalister i Klassekampen og DN, også.

– VG, som vel er den største sportsredaksjonen i den norske avisverdenen, bruker store ressurser på å dekke dette. Og TV 2 kjører et kritisk løp til både fotball og sykkel.

Deler bekymring

Likevel deler Sollie medieforskerens bekymring for at det er tette bånd mellom sporten og mediene.

– Det er uheldig at medieselskaper er en viktig del av toppidrettens finansiering. Det har dype røtter, sier Sollie, og viser til at Tour de France startet som et resultat av en aviskonkurranse i Paris, og at Giro d’Italia ble startet opp av sportsavisen La Gazetta dello Sport for å bedre opplaget. 

Ulike oppdrag

Lederen for sportsjournalistene skynder seg å legge til at han syns dagens journalistikk håndterer problemene bra. Han deler ikke Østbyes syn om at det må nye redaksjoner til for å granske sporten.

– Det er rettssaken i Asker og Bærum et bevis på. Den saken ble satt i gang og skjøt fart fordi TV 2 gravde i den. De skal både levere kritisk journalistikk og seeropplevelse gjennom livesendinger. Det er to forskjellige oppdrag.