Den tidligere reiselivsjournalisten i Dagbladet gikk lei av å se alt stoffet han ikke kunne skrive fordi det ikke passet avisas profil. Løsningen ble å forlate Havnelageret og i stedet starte sin egen bransjeavis på nett og fylle den med stoff.
– Det blir gjerne 5–6 saker per dag, hvorav én eller to er eksklusive for Reiselivsavisen.no. Det er vel mye for en vanlig arbeidsdag, men en gründer må være forberedt på å jobbe mer. Dessuten handler mye om hvordan du strukturerer arbeidsdagen, sier Oliver Orskaug, skrivende redaktør i Reiselivsavisen. no.
I den forbindelse gir han samtidig uttrykk for det mange redaktørkolleger sikkert liker å høre: at det burde være mulig for journalister flest å øke produktiviteten.
– Det er helt klart potensial for større produksjon, og jeg er i grunn overrasket når jeg ser hvor lite mange journalister produserer. Og jo da, jeg kjenner argumentet om at stort arbeidspress betyr lavere kvalitet, men når jeg leser det som blir publisert i norske aviser har jeg vanskelig for å tro at potensialet er tatt ut.
En lukket reise
Reiselivsavisen ble startet i november i fjor, og gikk 14. april i år over fra å være en åpen nettavis til å bli lukket. I overgangen mistet de om lag halvparten av antall unike månedlige brukere, men har ifølge Orskaug nå tatt igjen halvparten av det tapte.
– I dag har vi rundt 7000 brukere i måneden, og av 900 som abonnerer på vårt gratis nyhetsbrev er 300 betalende. Målet er at dette antallet skal øke til 850 neste vår, og at vi skal nå 3000 betalende abonnenter innen våren 2013. Det handler om å bygge lojalitet ved å by leserne saker de ikke finner andre steder, kommenterer Orskaug.
Det handler selvsagt også om å finne annonsører som skaper inntekter, noe Orskaug innrømmer har gått noe trått.
– Vi satser på business-to-business-annonser, og foreløpig har vi lyktes best på stillingsmarkedet. Generelt tror jeg det er riktig å si at bransjen er blitt klar over oss, men at vi fortsatt ikke er så store at det er til oss de går. Men også dette er jo noe vi har vært klar over og tatt med i beregningen, og vi har et langsiktig perspektiv.
Døra på gløtt
Oliver Orskaug påpeker samtidig at Reiselivsavisen bare delvis er lukket, for notiser, mingle- og sitatsaker samt fellesstoff basert på pressemeldinger ligger åpent for alle å se. Men alt av egenproduksjon og saker som er eksklusive for Reiselivsavisen gjemmes bak passordbeskyttede abonnementsmurer.
– Da jeg jobbet i Dagbladet skjedde det ofte at jeg fikk kjennskap til bransjenyheter som ikke passet inn på Dagbladets mer nyhets- og reportasjepregete reisesideprofil. Det syntes jeg i og for seg var helt greit, men jeg ble noe forundret over at det i praksis ikke fantes bransjeblader som dekket denne type stoff. I hvert fall har egenproduksjonen i reiselivsbransjeblader tradisjonelt vært svært liten, forteller Orskaug.
Etter litt tenkning og sondering i terrenget konkluderte han derfor med at det burde være et marked for denne type nyheter, og at han ville teste markedet med Reiselivsavisen.
– Det er nok av stoff der ute, og jeg plukker mange egne saker ved å gå igjennom postjournalene til Næringsdepartementet, Innovasjon Norge, Brønnøysund og andre sentrale aktører og instanser. Det forundrer meg at ikke flere benytter denne muligheten, ikke minst med tanke på at reiselivsbransjen er landets fjerde største næring.
Tjener halvparten, jobber dobbelt, har det mye artigere
Ifølge Orskaug bruker han ikke så mange minutter på denne delen av jobben, og det bør han kanskje ikke heller, med tanke på at han er Reiselivsavisens eneste redaksjonelle medarbeider. Det blir dermed fort opp mot 14–15 arbeidstimer i døgnet.
– Det er ikke akkurat en gullgruve å gå fra Dagbladet for å satse på noe eget som Reiselivsavisen. Jeg har gått ned til halvparten av Dagblad-lønna, men til gjengjeld har jeg det ti ganger artigere. Og for meg føles det verdifullt å jobbe knallhardt i tre år, i et forsøk på å realisere en drøm, sier Oliver Orskaug. Som akkurat nå likevel har slakket ned litt på det redaksjonelle tempoet.
– Reiselivsavisen har pleid å sende ut daglige nyhetsbrev på mail, men når andelen automatiske «jeg er på ferie»-svarmeldinger blir så høy som den er blitt den siste uka, er det et klart signal om at jeg kan bruke tida bedre ved å gjøre noe annet.
Flere aviser, mindre TV
Og dette «annet» vil for Oliver Orskaug bety å gjøre det de «andre» gjør.
– Jeg startet ferien denne uka, og i år blir det tur til Belgia og Nederland sammen med mine to barn, foruten at det blir tid til litt ferie i Norge også, med tid til familie og venner, sier Oliver Orskaug, som går litt mot strømmen på vårt spørsmål om endrede medievaner om sommeren. For der andre gjerne sier «mindre», sier han «mer».
– Jeg ser riktignok mindre på tv om sommeren, men jeg kjøper helt klart flere aviser. Det er jo om sommeren og i ferietida jeg faktisk har tid til å lese dem!
