Konsekvenser av klimaendringene i Jordan og den krevende arbeidshverdagen for journalister på Vestbredden er bare noen av temaene Synne Furnes Bjerkestrand har undersøkt som frilansjournalist.
Bergenseren holder normalt til i København hvor hun tar mastergrad i journalistikk, og mellom slagene leverer hun frilansstoff til ulike aviser.
– Jeg prioriterer å reise på utveksling og å tilbringe lengst mulig tid på stedene jeg besøker. I Jordan tok det fire måneder før jeg skrev min første artikkel, fordi jeg ville sette meg inn i den kulturelle konteksten og språket.
Bjerkestrand har nemlig tatt en bachelorgrad i Midtøsten-studier og arabisk før hun tok fatt på masterutdanningen. Under studietiden tilbrakte hun et år på utveksling i Jordan, der hun blant annet lærte seg å snakke arabisk.
Til høsten skal hun dessuten til Istanbul på utveksling gjennom masterstudiet.
– Jeg kommer nok til å skrive noen saker derfra også, sier Bjerkestrand.
Mener det er viktig
I sommer har studenten kommet tilbake til Norge for å være sommervikar i Klassekampen, som hun har levert frilansstoff til tidligere.
Som frilansjournalist er dekningsområdet hennes hovedsakelig Midtøsten, med særlig fokus på temaer som migrasjon og klimaendringer. De siste to årene har Bjerkestrand blant annet skrevet for Al Jazeera, The Jordan Times og den uavhengige nettavisa Middle East Eye.
– Det er alltid usikkert om jeg kommer til å få sakene på trykk, og jeg har egentlig fått flere nei enn ja. Jeg har lært at det bare er å prøve igjen og igjen. Sakene jeg skriver lager jeg jo fordi jeg mener det er viktig.
Fra Jordan har hun skrevet flere reportasjer om klimaendringer og hvordan det påvirker befolkningen. Blant annet har hun undersøkt hvordan beduinene i det jordanske ørkenområdet Wadi Rum utvikler nye inntektskilder som følge av klimaendringene.
– Jeg har lært mye av å intervjue forskjellige mennesker med ulik kulturell og historisk bakgrunn.
Andre journalisters rettigheter
Ved siden av studiene har Bjerkestrand også levert frilanssaker fra Danmark – blant annet et intervju med kusinen til Mahsa Jina Amini som døde i det iranske moralpolitiets varetekt i september.
– Det var veldig interessant, men et emne som er mer betent. Jeg hadde lyst til å dekke det videre, men det ble vanskelig i Danmark fordi folk var redde for å sette familien i fare i Iran. Det forstår jeg godt.
Og i likhet med de andre sakene Bjerkestrand velger å bruke tid på, har hun skrevet mye om pressefrihet fordi hun selv mener det er viktig.
I tillegg føler hun på et slags ansvar fordi hun selv bor i et land med sterk ytringsfrihet, forklarer hun. Mange av de lokale journalistene hun har møtt på reise, blant annet i Jordan, beskriver at de kan sette seg selv i fare hvis de skriver om visse emner.
– Yrket kan være farlig, for eksempel som man ser i Palestina der journalister utsettes for fysiske angrep. Derfor er det viktig at vi som journalister setter fokus på andre journalisters rettigheter, tenker jeg.
Ordenes makt
Bjerkestrand legger ut for alle reisekostnader selv, og har ofte ansvaret for å betale fotografen i tillegg.
– Men jeg er veldig bevisst på at det er et privilegium å ha muligheten til å gjøre dette. Jeg er ekstremt privilegert som kan reise fram og tilbake uten problemer – foreløpig, i hvert fall – og at jeg har staten i ryggen om noe skulle skje.
Interessen for Midtøsten kommer fra Bjerkestrands morfar, som kom fra Iran til Norge på slutten av 50-tallet. Hun forteller at hun alltid har vært nysgjerrig på bakgrunnen hans, og at hun leste mye skjønnlitteratur fra iranske og arabiske forfattere da hun var yngre.
Egentlig hadde hun en plan om å studere persisk, men valget falt heller på arabisk som er det offisielle språket i flere land enn persisk.
Under utvekslingsperioden i Jordan drev Bjerkestrand feltarbeid koblet til bacheloroppgaven, der hun undersøkte hvordan jordanske medier omtalte syriske flyktninger – sammenlignet med danske medier.
– Det var veldig interessant å undersøke ordenes makt så konkret.
Frilansjournalisten synes at europeiske medier kan ha en tendens til å fremstille Midtøsten på én bestemt måte. Hun mener det er viktig at utenriksjournalistikken får frem nyanser slik at fremstillingen ikke blir for snever.
– Det er viktig at journalister kjenner til det de dekker. Midtøsten er utrolig stort. Man kan ikke snakke om det som en homogen region.
Gruppechat med frilansere
Kildenettverket som Bjerkestrand har opparbeidet seg i Midtøsten i løpet av sine to år som frilansjournalist, har hun stort sett tilegnet seg utenom arbeidstiden.
– Eller, man er jo alltid litt på jobb. Kildene får jeg nesten utelukkende kontakt med gjennom bekjente som er utrolig hjelpsomme. I Jordan var jeg nesten redd for å spørre om hjelp, for
jeg visste at de jeg spurte ville sette av så mye tid til å hjelpe.
I Jordan er hun dessuten med i en gruppechat med lokale og andre utenlandske frilansjournalister som deler tips og kontakter med hverandre.
At hun har lært seg å snakke arabisk har helt klart vært en stor fordel, forteller Bjerkestrand videre. Gjennom felles språk merker hun at folk er mer åpne for å snakke, og hun får også tilgang til kilder som ikke kunne ha snakket med henne ellers.
