“This town aint’t big enough for both of us”, sang The Sparks på 70-tallet. Kanskje det er den krimjournalist Christopher Engås nynner på når han vandrer ned bakkene fra byggefeltet Andås i Mosjøen. Politiet i byen har jo erklært han som “uønsket”.
Engås er vokst opp i Mosjøen og kjenner “alle”. Også mange i det kriminelle miljøet, hvor han har opparbeidet seg et godt kildenett. Men politiet mener kontakten hans med byens småkjeltringer er for god, og har nå beskyldt Helgeland Arbeiderblad-journalisten for å ha misbrukt sin stilling som journalist. Han er av den grunn nektet adgang til politihuset.
Suspendert
– Det verste er at jeg ikke aner hva politiet mener jeg skal ha gjort. Det har vært en stor påkjenning både for meg og familien, kommenterer Christopher Engås. Han har gått sykmeldt deler av høsten og nå er suspendert fra stillingen sin. Journalisten ønsker likevel ikke å kritisere redaktøren sin, Geir Arne Glad.
– Glad er havnet i en veldig vanskelig situasjon. Jeg føler til tross for suspensjonen at jeg har fått full støtte fra ham.
To måneder etter at politiet varslet Glad om at de “ikke hadde tillit” til Engås, har de fortsatt ikke forklart hvorfor. Tida har ikke strukket til, hevder politimester Håvard Fjærli.
– Når politiet kommer med så kraftige beskyldninger må man kunne forvente dokumentasjon innen rimelig tid. Jeg har overhodet ingen forståelse for at det skal ta så lang tid, sier Glad.
Heller ikke Engås’ advokat Knut Jullumstrø kan se noen rimelig grunn til at politiet skal bruke så lang tid på å komme med en tilfredsstillende tilbakemelding.
– Det går en rød tråd gjennom politisaker som angår Engås, og det er “venter på tilbakemelding”. Men i en så alvorlig sak som dette må man klare å formulere et svar. Og det tar ikke uker og måneder, fastslår Jullumstrø som tidligere har jobbet nettopp i Helgeland politidistrikt.
Påstanden om at Engås muligens skal ha lekket etterretningsinformasjon til kriminelle karakteriserer Jullumstrø som en merkelig problemstilling.
– Da blir spørsmålet om journalisten har tilegnet seg opplysningene gjennom straffbare forhold, eller om det er politiet som har gitt ham opplysningene? I første tilfelle burde det reises tiltale, og jeg har ikke hørt noe fra politiet som tilsier at han skal ha tilegnet seg informasjon ulovlig. I andre tilfelle har etaten et problem. For dersom politiet gir en journalist informasjon som kan skade pågående etterforskning, så er dette etatens eget ansvar.
Inviterte ransaking
Den “vanskelige situasjonen” har også skapt støy rundt redaktøren. Som da han nylig anmodet politiet om å ransake lokalene til Helgeland Arbeiderblad.
– Jeg ønsket å fri oss fra enhver mulig mistanke om at det ble oppbevart narkotika i avisens lokaler, forklarer Glad.
– Er det naturlig for en redaktør å anmode politiet om å ransake egne lokaler?
– Du spør! Nei, selvsagt ville ingen norske redaktører gjort det uten at de mente det var svært god grunn til det. Og det mente jeg altså i dette tilfellet, svarer Glad.
Det mener derimot ikke redaksjonsklubben i Helgeland Arbeiderblad. Journalistene i avisa har tatt sterkt avstand fra Glads handlemåte.
– Dette er dramatisk! Mange i redaksjonen oppfattet det som mistenkeliggjøring, og Glads initiativ førte til mye spetakkel. Det skal veldig mye til for å rettferdiggjøre en slik invitasjon, og dette var langt unna det, fastslår klubbleder Rune Pedersen.
Redaksjonsklubben har i etterkant sendt brev til redaktøren hvor de tar sterk avstand fra aksjonen og kritiserer Glad for “klanderverdig oppførsel” og for å ha «utvist manglende dømmekraft».
- Jeg registrerer at andre er uenige i min avgjørelse og tar kritikken til etterretning, kommenterer Glad.
– Vi har skværet opp nå og lagt denne saken bak oss, supplerer Pedersen.
Forundret advokat
Å bli invitert er en sak, noe helt annet er å ta imot invitasjonen. Det gjorde altså politiet i Mosjøen.
– Vi mente det var skjellig grunn til mistanke om at det kunne oppbevares narkotika i avislokalene, forklarer politimester Håvard Fjærli. Han viser til at en narkohund noen dager tidligere hadde markert positivt på en PC-bag som krimjournalist Engås hadde på jobb.
Advokat Jullumstrø er forundret både over redaktøren og politiet i denne saken.
– Jeg er ikke i tvil om Glads ærlige hensikt, men jeg er sterkt uenig i framgangsmåten hans. Men det forundrer meg vel så mye at politiet takket ja til invitasjonen. En slik aksjon er så alvorlig at selv om politiet hadde samtykke fra redaktøren å foreta undersøkelsen, skal de også ha skjellig grunn til mistanke for å gå til et slikt skritt. Jeg har vansker med å se at en hunds markering på en PC-bag her kan rettferdiggjøre dette. Hva forventet politiet egentlig å finne? Et narkotikadepot?, spør Jullumstrø hoderystende.
Svaret på hva politiets to betjenter og narkohund fant? Ingenting.
Forundret advokat
Både Jullumstrø og Glad kritiserer politiets seine eller manglende tilbakemeldinger.
Det er likevel ikke alt som tar like lang tid hos Mosjøen politikammer. For da de i oktober varslet Engås om at de ville vurdere å inndra hans førerkort, tok det bare to dager til brevet som kunngjorde at de hadde behandlet saken og fattet vedtak om dette kom.
Med begrunnelse at hans livsførsel ikke var tilstrekkelig edruelig, etter at journalisten et par måneder tidligere hadde avlagt positiv urinprøve og i avhør året før innrømmet at han ved noen anledninger – ifølge eget utsagn med måneder eller år mellom hver gang – hadde brukt hasj.
I politiforklaringen er dette forbruket registrert som “av og til”, men i varselet om mulig inndragelse av førerkortet hadde politiet endret det til “jevnlig bruk”. Dette til tross for at Engås aldri er blitt tatt med noe, mens den andre urinprøven han har avlagt var ren.
– Hvis politiet har hatt mistanke til meg, hvorfor har de da ikke stoppet meg mens jeg har kjørt? Forholdene her er så små og politiet kjenner meg godt nok til at de vet hvor jeg befinner meg, sukker Engås oppgitt.
Kjapt når det passer
Engås og hans samboer har også opplevd at politibetjenter med narkohund har gjennomsøkt både deres hus og samboerens kontor, uten at politiet har funnet noe ulovlig. Det nærmeste de skal ha kommet er ifølge politiets rapport noe som “kan indikere brukerutstyr for hasj”, i søppelen i parets garasje. Hva nå enn dette måtte være.
– Terskelen for å frata folk førerkort på grunn av “manglende edruelighet” forutsetter bruk av rusmidler som er mer enn sporadisk. Jeg har store vansker med å se at politiet har dokumentert et slikt omfang i denne saken. Kjennelsen er derfor innklagd til politidirektoratet, kommenterer Jullumstrø.
Klubbleder Pedersen stiller seg også uforstående til politiets førerkort-konklusjon.
– Politiets beskrivelse stemmer svært dårlig med vårt bilde av Christopher. Han har jobbet i avisa i mange år, og hvis hans livsførsel var slik politiet hevder ville vi i redaksjonen ha merket det. Men det har vi ikke. Christopher er en dyktig journalist som alltid har fungert godt på jobb, og det viktigste for oss nå er å få ham tilbake!
Betent forhold
Ifølge Jullumstrø har forholdet mellom Mosjøen politikammer og Engås nå blitt så betent at “politiet har mistet gangsynet.”
- Politiet er avhengig av tillit til at de opptrer objektivt og korrekt, og terskelen for å overlate etterforskningen til annet distrikt bør være forholdsvis lav. I Engås’ tilfelle er det begjært oppnevnt settedistrikt fordi en rekke omstendigheter gir grunn til å stille spørsmål ved politiets opptreden. At man tilsynelatende ikke engang finner tid til å besvare Statsadvokatene i Nordlands forespørsel om kommentar til begjæring om settedistrikt, kan tyde på at man helt har mistet gangsynet. I stedet for å tviholde på etterforskningen, burde det være i politiets egen interesse å vise at man tar habilitet på alvor og ikke har noe å skjule, sier Jullumstrø.
Politimester Fjærli viser liten forståelse for Jullumstrøs påstand om inhabilitet, og fastslår tvert imot at de behandler Engås “slik vi behandler alle borgere i Mosjøen”.
- Saken er komplisert og inneholder mange elementer. For ikke å krenke Engås rettigheter som borger må vi bruke tid, på å behandle saken grundig, forklarer Fjærli den manglende responsen til Engås og Helgeland Arbeiderblad med.
– Jeg opplever det som en stor krenkelse å bli beskyldt for noe jeg ikke får vite hva er, svarer Christopher Engås.
God kontakt med kriminelle
Engås har jobbet som krimjournalist i Helgeland Arbeiderblad siden 2001. De første ti årene omtaler han kontakten med politiet som relativt uproblematisk, selv om hans kontakt med byens kriminelle har skapt de gnisningene med politiet som nå har eksplodert.
– Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har kontakt og omgås noe med “den andre siden”, men det betyr ikke at jeg er del av deres miljø. Derimot har det gitt meg et godt kildenett, og personlig kontakt er den beste måten å få tips og informasjon om hva som skjer i byen og på politikammeret, sier Engås.
Andre kilder sier til Journalisten at det trolig er informasjonen som Engås har fått fram og publisert i avisa som har irritert politiet i så stor grad at behandlingen av ham, ifølge kilden, kan minne om personforfølgelse og trakassering. Også dette aviser Fjærli.
– Jeg har aldri hatt problemer med det Engås har skrevet. Men Engås har fått forelegg om bruk av narkotika to ganger, og som krimjournalist er det viktig med tillit. Hvis politiet får inntrykk av at journalisten er del av et kriminelt narkotikamiljø så forvitrer denne tilliten. Det har vi påpekt overfor redaktøren i Helgeland Arbeiderblad, sier Fjærli.
Han tilføyer også at dette bare “er en del av bildet” som har gjort at politiet har mistet tilliten til Engås.
– Det er også andre elementer som teller inn, men disse kan jeg på grunn av taushetsplikten ikke si noe om.
Tok PC-en
Den siste aksjonen mot Engås fant sted 1. november, da han skulle dekke en rettssak for avisa. I stedet ble han kastet på glattcella og avkrevd urinprøve, etter at en narkohund ved inngangen til rettssalen markerte positivt på Engås PC-bag. Politiet gjennomsøkte både bag og klær, men bortsett fra at cannabisspray skal ha bekreftet hundens markering, fant politiet ikke noe av interesse. Også urinprøven til Engås var ren.
Likevel holdt politiet tilbake PCen en stund etter at Engås var sluppet fri.
– Hunden gjorde utslag på bagen, ikke på maskinen. Det burde vært enkelt å konstatere om bagen faktisk inneholdt narkotika, og det skulle ikke være nødvendig å ta med Engås og PC med bag på stasjonen for videre undersøkelse. Politiets handlemåte her virker motivert av å rettferdiggjøre eget inngrep, kommenterer Jullumstrø.
Mens Geir Arne Glad sier han ble opprørt da han kontaktet politiet for begrunnelse, og bare fikk et vagt “pågående straffesak” til svar.
– Dette er et alvorlig inngrep i pressens rolle, og beslagleggelse av journalistisk verktøy skal undergå helt spesielle regler. Dette er så alvorlig at jeg har påpekt det i brev til statsadvokaten, kommenterer Glad.
– Politiet har hevdet at de gjorde flere forsøk på å kontakte deg, uten å oppnå kontakt?
– Den forklaringen har jeg svært liten tro på. Jeg har sjekket mobil og mail, og jeg har verken mottatt noen ubesvarte anrop, meldinger eller epost fra politiet i den aktuelle perioden.
Var forbannet
Politimester Fjærli bekrefter at mobilen ble undersøkt, men hevder at PCen ikke ble det. Han forsvarer avgjørelsen om å holde Engås i forvaring.
– Det var for å kunne gjennomføre undersøkelsen på en ordentlig måte, sier Fjærli som derimot “ikke kjenner til” at PCen ikke ble utlevert til Engås samtidig med at han ble fri.
– Sier Fjærli det? Så forbannet som jeg var og så høyt som jeg skrek om at jeg måtte få tilbake PCen, så er det rart at han ikke hørte noe. Politikontoret i Mosjøen er jo ikke så stort, parerer Engås.
Men byen burde være stor nok for begge parter.
