Marie Melgård er profilert politisk journalist i DN, og ga selv ut bok om Arbeiderpartiet i 2018.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Skrev Ap-bok i 2018: – Var en selvfølge å legge Vær varsom-plakaten til grunn
Melgård og Skarvøy tok annet valg om samtidig imøtegåelse enn journalistene bak omdiskuterte «Partiet».
– Det kunne åpenbart ikke vært publisert i Dagbladet, for vi har ikke fulgt reglene i Vær varsom-plakaten (VVP) for samtidig imøtegåelse, uttaler Dagbladet-journalist Jørgen Gilbrant til Aftenposten tirsdag.
I dagene etter publiseringen av boka «Partiet», fra Gilbrant og Dagbladet-kollega Steinar Suvatne, har diskusjonen gått høyt. Om opplysninger som omtalte reagerer på, om anonym kildebruk og om praktisering av presseetikken i en sakprosautgivelse.
Journalisten har spurt DN-journalist Marie Melgård om synspunkter på diskusjonen rundt boka. Melgård sto i 2018 bak boka «Arbeiderpartiet – Alle skal ned», sammen med daværende VG-kollega Lars Joakim Skarvøy.
Medforfatter Skarvøy har selv gått ut mot beskrivelser av seg selv i «Partiet».
Melgård er til vanlig også leder for Stortingets presselosje, men forteller at hun helt nylig har født barn og ikke har fått fulgt nøye med på verken bokutgivelsen eller debatten rundt den.
– Som om vi var på jobb i VG
Hun vil ikke mene noe om hva Suvatne og Gilbrant har gjort eller ikke gjort, men utdyper om hvordan hun og Skarvøy jobbet med sin bok:
– For oss var det en selvfølge å legge Vær varsom-plakaten til grunn i vårt arbeid. Vi tok ikke av oss journalist-hatten selv om vi skulle skrive bok, og for oss var det viktig at alt vi skrev fulgte de samme prinsippene som om vi var på jobb i VG. Det er et poeng at alt vi skrev i boken, kunne stått på trykk i VG, skriver Melgård.
Dette innebar blant annet å ta kontakt med dem som ble utsatt for sterke beskyldninger og gi mulighet for samtidig imøtegåelse, skriver DN-journalisten.
– Et stort omfang av kildene ble kontaktet før utgivelsen og fikk en gjennomgang av hva som ville stå om dem eller hvordan informasjon fra dem, for eksempel intervju, bakgrunnssamtaler, dokumenter, ville bli brukt i boken.
Forteller om metode
Ingen av kildene ba om unntak fra Vær varsom-plakaten for å snakke med dem, forteller Melgård, som viser til at de fortalte om metoden i starten av boka.
– Vi hadde 150 samtaler med 103 kilder. Vi var åpne om at vi beskriver scener og samtaler hvor vi ikke selv har vært til stede, men at vi forsøkte å kontrollere alle opplysninger opp mot flere kilder eller annen dokumentasjon. Vi bestrebet oss på å ha flere kilder på alle opplysninger. For å være åpne og ærlige mot leserne, markerte vi også scener eller hendelser der vi selv hadde deltatt, avslutter Melgård.
Også forfatterne av «Partiet» forteller om sin metode i boka, og skriver at de har gjennomført over 70 dybdeintervjuer.
Ingen spesifikke kilder
«Vi tillegger ingen opplysninger i boken til spesifikke kilder, heller
ikke til partiledelsen. Dette er et metodisk valg og har vært avgjørende
for å få en rekke kilder til å stille opp til intervjuer. Mye av informasjonen i denne boken ville aldri blitt avdekket uten at vi hadde lovet
kildene å ikke navngi dem», skriver de.
Forfatterne understreker viktigheten av en kildekritisk tilnærming til informasjonen de har fått.
«En viktig del av dette arbeidet har vært å kontrollere for
kildenes motiv så godt vi kan, for eksempel ved å lete etter alternative
perspektiver og fortolkninger – og også presentere disse.»
Den store bredden i kildegrunnlaget, samt hvor sentrale kildene er, har vært avgjørende for å gå opp opplysninger og påstander, skriver forfatterne.
«Å utfordre kildenes narrativ har også vært en naturlig kontrollmekanisme for å sikre fortellingen best mulig, og å dempe kritikk som virker
urimelig satt opp mot andre kilders påstander. I tillegg har flere sentrale politikere i Ap, fra ulike deler av partiet, lest boken før den gikk i
trykken, og gått god for framstillingen i den.»
