Skup-vinnerne brukte 20 dagsverk på å skrive av dokumenter: – Forstår det ikke helt

– Jeg tror det handlet om bredden i metodebruken; vi har gått veldig bredt ut. Alt fra veldig old school til veldig high tech. Og så har sakene fått konsekvenser, sier BT-journalist Rune Christophersen på spørsmål om hva han tror kan ha sikret dem Skup-prisen.

Med reportasjen «Tre skudd i Ibsens gate», om den dramatiske kvelden i 2020 som endte med at politiet skjøt og drepte psykisk syke Morten Michelsen, og oppfølgingen rundt politiskytinger, tok Bergens Tidende hjem landets gjeveste pris for undersøkende journalistikk i helga.

Metoderapporten journalistene har levert, åpner en hel verktøykasse av metoder som ble tatt i bruk i løpet av det nær to år lange graveløpet. Mye av arbeidet har handlet om å forstå mest mulig av tidslinjen og detaljene i hva som skjedde den førjulskvelden. Og sikre best mulig innsyn i politiets egne dokumenter.

Tok opp lyd selv

Utgangspunktet var et hjerteskjærende lydopptak som Michelsen selv sto for, kvelden han ble drept. Han hadde på seg en lydopptaker som rullet og gikk helt til han lå på operasjonsbordet på Haukeland sykehus.

«Det var sterk kost. Vi kunne høre hvordan fortvilelsen og frustrasjonen steg utover kvelden. Michelsen fikk ikke den hjelpen han ville ha. Vi hørte samtalene han hadde med legevakten, og hvordan han prøvde å få kontakt med naboer og kjente. Og vi kunne høre at han ble skutt», skriver journalistene i rapporten.

Opptaket fikk BT tilgang til gjennom Michelsens foreldre. En umiddelbar utfordring var at det ikke var mulig å se når lydopptakeren hadde blitt slått på.

Da kom Michelsens spesifiserte telefonregning til nytte. Brått kunne BT koble tidspunktene fra fakturaen til de hørbare samtalene på lydopptaket, selv om de måtte lage et eget dataprogram for å justere for upresisheter i telefonregningen.

Redaksjonen laget blant annet også flygeblader på fire ulike språk, som de la i postkasser i området for å få folk til å sende inn bilder eller videoer fra den aktuelle kvelden.

– Vi fikk inn en del bilder ved hjelp av oppsøkende virksomhet, både via flygebladene og ved å banke på veldig, veldig mange dører i området. Det ga god uttelling, sier Christophersen.

Alt materialet puslet sammen ble viktig bakgrunnsmateriale for kronologien og 3D-visualiseringen som kan følges i den ferdige reportasjen.

Matpapir som metode

Den første begjæringen om innsyn, i et nøye gjennomtankt omfang, sendte redaksjonen i januar 2022. Etter seks uker innvilget Spesialenheten innsyn, på ett vilkår: «i form av kontrollert gjennomsyn/lytting i Spesialenhetens lokaler».

Journalistene fikk notere, men ikke avfotografere dokumenter eller gjøre opptak av lyd- eller videofiler. Alt måtte skrives av.

– Jeg synes det er tullete, egentlig, sier Christophersen i dag.

Han ser ingen praktisk forskjell på om de skrev av eller mottok en kopi av et dokument.

– Alltid noen som vet. Det handler om å finne dem

– Det førte bare til veldig mye merarbeid for oss. Den begrunnelsen om at enheten ville ha kontroll på dokumentene, det forstår jeg ikke helt. Vi kunne utfordret det og klaget, men ville bare komme i gang, sier han.

Totalt var journalistene innom enhetens kontorer åtte ganger, og brukte 20 dagsverk på å skrive av dokumentene de hadde fått innsyn i. Men de trengte også bildene som lå i innsynsmaterialet, blant annet fra politiets egen rekonstruksjon av aksjonen.

Løsningen ble et triks hentet rett fra Hakkespettboka: Å legge matpapir over bildene og tegne over med blyant.

«Slik sikret vi oss viktig dokumentasjon på hvordan leiligheten og trappeoppgangen så ut, og hvordan politifolkene mente de hadde vært plassert foran Michelsens dør», står det i rapporten.

– Bør grave litt dypere enn som så

Videre gikk redaksjonen inn i andre politidrapssaker, og ba om innsyn i samtlige avhør av politifolk i alle de seks andre avgjorte sakene der politiet hadde skutt og drept noen siden 2010.

I alle de sju sakene gikk det igjen at politifolk ikke ble holdt atskilt før avhør. Et mulig brudd på menneskerettighetene, mente Riksadvokaten om funnene.

Arbeidet har fått konsekvenser:

«Politiskytinger skal fra nå av bli etterforsket på en annen måte. Nye, nasjonale retningslinjer er på trappene. Både justisministeren, Spesialenheten og Riksadvokaten lover opprydding i et problem som verken vi eller myndighetene selv ante omfanget av da BTs arbeid begynte», skriver journalistene i sin rapport.

Christophersen forteller at de faktisk gjennomgikk alle norske politiskytingssaker, også de som ikke fikk dødelig utfall.

– Det var overraskende mange saker der spesialenhetens henleggelse kun var omtalt med en notis i lokalavisa. Hvis politiet har alvorlig skadet eller drept noen i lokalområdet, bør en avis grave litt dypere enn som så, sier BT-journalisten, og spør:

– Hvis man ikke skal kreve innsyn i den type saker, når skal man det da?

Vellykket studenthjelp

I tillegg til Christophersen har Philipp Julius Bock, Lasse Lambrechts, Per Lindberg, Anne E. Hovden og Bendik Reed Årvik byliner på prosjektet.

Studenten Reed Årvik ble koblet på prosjektet via Senter for undersøkende journalistikk, Sujo, der han jobbet med mastergrad i undersøkende journalistikk.

Det var en lykke for hele prosjektet, mener Christophersen:

– Man vet jo ikke helt hva man får når man går inn i en sånn type samarbeid, men Bendik var en ekte ressurs og ble en kjempestyrke for teamet. Nå går han ut med mastergrad og Skup-pris, og det er vel fortjent.

LES OGSÅ:

Årets Skup-vinner er Bergens Tidende