NRK har ikke vært kjappe nok på store nyheter. Alexandra Beverfjord lover bedring.

Vi møter henne et par gode steinkast fra Marienlyst, på Kristines, hoffkakeleverandøren til NRK. Et par hundre meter bortenfor er alle de NRK-ansatte jaget ut på evakueringsøvelse.

Det er dagen etter at Alexandra Beverfjord deltok på sitt siste møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), der hun i fire år har sittet som redaktørenes representant.

Hun ble reportasjeredaktør i 2013. For åtte måneder siden ble hun forfremmet til nyhetsdirektør med plass i toppledergruppa til kringkastingssjefen.

Blant oppgavene i de første månedene har vært å slanke staben.

– NRK er et fantastisk hus med ekstremt høy faglig kompetanse. Mange har jobbet på fagfeltet sitt i lang tid og dedikasjon og kjærlighet for NRK er positivt.

– Men en ulempe i endringsprosesser?

– Endringsprosesser er krevende uansett.

Venter større fall i TV-titting

Beverfjord ser ingen umiddelbar ende på de store omveltningene mediebransjen står oppe i. Hun mener vi vil fortsette å se fundamentale endringer i publikums brukervaner, og at endringene vil skje på måter som er vanskelige å forestille seg i dag.

– Den digitale revolusjonen er kompleks. Vi ser fragmentering, bruken av sosiale medier og personalisering.

Men om det er vanskelig å vite hva fremtiden bringer, mener hun NRK er godt posisjonert.

– Levende bilder blir viktigere og viktigere digitalt, også i den løpende nyhetsdekningen.

I Norge har seingen på lineært tv, altså sendinger på fjernsynsapparatet, gått ned. Men i andre land, som Sverige, har den svekket seg mye kraftigere. Mange venter på at det samme vil skje her i landet.

– Lineær tv-seing går ned. Det kommer til å forsterke seg.

Å møte dette gjøres best ved å satse på godt innhold, sier Beverfjord. Uansett plattform.

– NRKs visjon er å være først med hele bildet og levere høy kvalitet i en tidlig fase. Vi skal være først, gi riktig informasjon og bakgrunn. Det er krevende når publikum forventer mer og mer.

Kritisert for nyhetssommel

Nylig var flere røster kritiske til at NRK ikke hadde sending grytidlig fredag samme dag som Brexit var et faktum.

Lignende kritikk var sterkere da NRK ble slått av TV 2 på å være først med sending om Paris-terroren i fjor.

– Publikum ga en klar tilbakemelding om forventningen til NRK. Dette er noe vi jobber systematisk med. Vi er blitt bedre på breaking news det siste året, men vi skal satse ytterligere på dette i fremtiden for å møte publikums behov. Vi skal levere mer og bedre breaking news på tv, radio og nett.

– Jobber du mye?

– Ja. Det er mye. Jeg er på hele tiden.

Når en av de tre sønnene er på fotballtrening er hun den forelderen som står mye i mobiltelefonen.

– Så du er blant de som blir hysjet på av de andre foreldrene?

– Jeg går litt unna da.

– Kobler du av?

– Jeg kobler aldri av. Jeg er litt ensporet, sier hun lett lattermildt, og skynder seg å legge til:

– Jeg syns det er utrolig interessant å jobbe i den tida her.

Når hun ikke er på jobb, sier hun det er barna hun bruker all tiden sin på.

Forfatterkarriere på vent

Men ferie blir det, selv om man er påkoblet. Den stykkes opp i to; en halvdel på Sørlandet og en halvdel i Trøndelag. I tillegg kommer en byferie i Polen.

– Jeg har aldri vært i Warszawa.

I 2010 ga hun ut boken «Kretsen» og tre år senere kom «Kronprinsen». Begge krimromaner fra pressemiljøet. For den første fikk hun krimdebutprisen «Nytt blod» i 2011.

– Før skrev jeg bøker for å koble av. Men det kommer ikke noen nye på en stund.

– Men du vet hvordan forfattere jobber langsiktig. Noterer du deg små ideer nå og da?

– Det gjør jeg faktisk.

Beverfjord ler mildt igjen.

Allerede som 12-åring sier hun at hun var fast bestemt på å bli journalist. Hun var en tidlig avisleser. Karrieren startet i Adresseavisen og fortsatte i Dagbladet fra 2001. I lederstillinger fra 2004.

Forsvarer utprøvingen av innholds­markedsføring

Denne sommeren takket hun altså av i PFU etter to perioder. Beverfjord skryter av pressens selvdømmeordning med karakteristikker som “høyt profesjonelt nivå” og “prinsipielle”.

– Tilliten som media har er ingen selvfølge. Diskusjonene i PFU er gode. De er skjerpende og utviklende.

Selv har hun markert seg som en forsvarer for medienes mulighet til å gå langt i å utforske kommersielle muligheter. Senest ved å ta dissens mot fellingen av Aftenposten for et reklamebilag fra Mediaplanet som flertallet av utvalget mente lignet for mye på avisen det ble distribuert sammen med.

Beverfjord avviser at det var en belastning å ta disse kampene som redaktør og senere direktør i lisensfinansierte NRK. Og hun viser som riktig er til at hun opprinnelig ble valgt inn i utvalget mens hun jobbet som Dagbladets nyhetsredaktør.

– Jeg stilte som representant der for pressen og redaktørene, og selv om NRK ikke er avhengig av annonseinntekter er det viktige spørsmål å ivareta.

– Savner du den kommersielle siden?

– Jeg savner den ikke, men den delen av jobben var interessant også. På vegne av bransjen er jeg opptatt av at det skal være mulig å bygge opp forretningsmodeller, inntektsmodeller og gode løsninger for å finansiere viktig journalistikk også i fremtiden.

Hun viser blant annet til at annonsemerkingen på Google og Facebook er mindre fremtredende, og at de fremvoksende generasjoner er vant til denne typen merking.

– Hadde ikke du egentlig passet bedre i TV 2?

Beverfjord ler igjen før hun sier at hun ikke har ført diskusjoner om de kommersielle sidene andre steder enn i PFU, og i intervjuet hun nå er en del av.

– Det absolutt mest interessante for meg er innhold og god journalistikk, sier hun for å konkludere.

Vil slåss for felles saker

Også som nyhetsdirektør i allmennkringkasteren med 5,4 milliarder kroner i lisensinntekter fra det norske folk, vil hun føre viktige saker også på vegne av hele Presse-Norge. Hun viser til saken der NRK like før jul vant frem med at en video av et dødsfall fra legevakten måtte utleveres.

– Vi har store muskler og finansiering, og skal ta saker på vegne av Presse-Norge. Der har NRK et ekstra oppdrag.

Selv om hun er på hele tiden, er hun ikke like operativ i det daglige.

– Jeg har flinke folk med meg, sier hun, men legger til at hun ble involvert i dekningen av terrorangrepet i Istanbul kvelden i forveien.

Samling i trappa

Hver fredag klokka 10:05 holder hun trappemøte der uken som gikk evalueres. Der er hun opptatt av ting som egenjournalistikk, fortellerteknikk og medieutvikling.

Medarbeidere skryter av Beverfjords tallforstand og viljen til å måle NRk mot konkurrenter. Møtet er plassert sånn at det blir vrient å skulke.

I hverdagen ellers er det løpende drift, analyse og strategi. Og ganske sikkert en hel del møter.

– Det handler mye om hvordan vi skal fordele ressurser og hva vi skal gjøre.

Som del av toppledergruppa til kringkastingssjefen er hun også mye involvert i overordnede spørsmål for NRK.

Her kommer vi inn på den informasjonsrevolusjonen som mediene har gjennomgått. Hun mimrer tilbake til tiden der journalistene måtte bla i telefonkatalogen og bruke mørkerommet til fotofremkalling.

– I dag kan publikum få tilgang til dommen mot Anders Behring Breivik samme dag som den foreligger.

– De digitale revolusjonen er kompleks. Utviklingen fortsetter med fragmentering, sosiale medier og personalisering. Men NRK er godt posisjonert.