Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fredag skulle Sommerkonferansen gå av stabelen i Stavanger. Konferansen er et årlig samarbeid mellom journalistlagene i Agder og i Rogaland. De to lagene bytter på å arrangere konferansen, derfor gikk den i fjor av stabelen i Kristiansand.
Sommerkonferansen er en av fem regionale journalistkonferanser som støttes av Norsk Journalistlag (NJ). Men bare Sommerkonferansen og Hellkonferansen i Trondheim arrangeres årlig. De øvrige arrangeres hvert annet år.
– Da konferansen ble arrangert i Stavanger for to år siden var det godt over 120 påmeldte, i år lå vi an til litt over en tredjedel av det, forteller leder Ali Akthar i NJ Rogaland. Han har vært en av de fem som har arbeidet aktivt i forkant for å få konferansen på beina. To fra Agder og tre fra Rogaland.
Gjennom helgen har det vært hyppige møter over telefonen. Og mandag morgen ble NJ sentralt kontaktet. Litt senere på dagen besluttet de to lokallagene å avlyse konferansen.
Akthar forteller at det var en tøff beslutning å ta, men med liten oppslutning ville det bli tynt.
Ennå har arrangementskomiteen ikke rukket å evaluere hva som gikk galt. Om det var et tidspunkt så tett opp til sommerferien, hyppigheten eller andre ting som gjorde utslag. Men det kommer de til å gjøre om ikke lenge.
Mandag kveld ble de som var påmeldt orientert. Takket være gode avtaler mener Akthar de slipper unna relativt greit kostnadsmessig.
– Vi kommer ikke til å bruke mer enn 10 til 20 prosent maks av pengene som ville gått til å arrangere konferansen for å avvikle.
NJ-leder Hege Iren Frantzen forteller hun er trist og lei seg over at det ikke blir noen konferanse og spesielt for dde som hadde gledet seg til konferansen. Ikke minst for de som har lagt ned masse arbeid i forkant. Hun berømmer likevel arrangementskomiteen for å ta den vanskelige, men økonomisk fornuftige beslutningen.
– Dette er ikke den eneste konferansen som opplever at det er vanskelig å få folk til å melde seg på. Det handler om at det er trangere bemanning og tøffere arbeidsdager som gjør at journalistene hegner mer om fritiden. Det kan jeg godt forstå.
