Trivelig langs elva

Nettstedet forskning.no har holdt på siden 2002 og Ingrid Spilde har vært med nesten fra starten. Før det jobbet hun i NRK, men hun trives godt i forskningsnettstedet. Seks og en halv ansatte holder til i et lite trehus i Sagveien på Sagene, rett ved elva og der brua går over til Hønse Lovisas hus, som Oskar Braaten gjorde uforglemmelig med skuespillet «Ungen» fra 1911.

Spilde har selv en cand.mag. i biologi og understreker at hun ikke kan anses som noen vitenskapelig ekspert i noe som helst. Men hun trives med å skrive om vitenskap og forskning, og mener forskningsformidling er viktig.

– Liker du å jobbe om sommeren?

– Jo, på en måte. Det er ganske stille og det er litt annerledes enn ellers i året. Når jeg jobber hele sommeren, betyr det også at jeg kan ta ferie seinere og dra bort.

– Hvor mange er det på jobb i redaksjonen i dag?

– Vi er to. Vi har ingen sommervikarer, og er vanligvis 6,5 ansatte i forskning.no.

– Hvilken sommersak husker du best?

– Vi hadde en sommerserie for et par år siden om ulike måter jorda kunne gå under på. «Dagens dommedag», het den. Det kunne være gammaglimt fra rommet, at kloden ble sugd inn i svarte hull og så videre. Favoritten min og den vi får mest ut av, er et supervulkanutbrudd, tror jeg. Det vil gi oss god tid til å oppleve det hele og se slutten. Vi la ut disse sakene hver dag på morgenen og ødela kanskje dagen for masse folk, men hadde vi lagt det ut om kvelden hadde det nok gått ut over folks nattesøvn.

– Har du noen gang hatt så dårlig samvittighet på grunn av en sak du har laget at du ikke har fått sove?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg er en relativt snill journalist. Men jeg har vært veldig fortvilet over feil jeg har gjort. En gang hadde jeg gjort en feil som gjorde at nervesystemet ble til beinmarg. Det er også en ekstra utfordring her fordi vi skriver om alt mulig innenfor mange vanskelige felt, og vi er ikke eksperter på alt.

– Hva gjør dere for å fylle spaltene når den verste sommertørken setter inn?

– Vi er litt heldige fordi innen forskningen er det så enormt mye å ta av, både nasjonalt og internasjonalt. Vi sliter mer med at vi ikke har folk til å skrive de gode sakene enn at vi mangler saker. Et av resultatene er at det blir mye korte saker.

– Hvor mange grader er det i redaksjonslokalene på de varmeste sommerdagene?

– Akkurat så mange som det er ute. Vi holder til i et gammelt trehus i første etasje. Det finnes ikke noe som likner på et klimaanlegg en gang. Her er det bare snakk om å åpne eller lukke vinduene.

– Hva skulle du ønske du kunne skrive mer om?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Tror ikke jeg har noe tema som jeg vil jobbe mer med enn andre. Det artige er at det skjer så mye på mange felt, og man kan rote rundt i det hver dag. Den ene dagen er det astrofysikk og den neste er det mikrobiologi. Alt som har med rommet er fint.

– Hvor mange venner har du på Facebook?

– Rundt 40. Sjefen min er også med, men ellers har jeg ikke en eneste journalist og ingen forskere.

– Når og hvor skal du ha ferie?

– Blir antageligvis en uke i Wien og noen dager i Molde, der jeg kommer fra. Litt i august og litt i september. Og så to uker på Kreta i september.