Stadig flere profesjonelle kilder: – Vi mister av og til regien

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– De utnytter punktet litt.

Det sier Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum om profesjonelle kilder som aktivt bruker kravet samtidig imøtegåelse til sin egen fordel.

For på tross av Vær varsom-plakatens punkt 4.14s åpenbare hensikt, mener flere aktører i bransjen at profesjonelle kilder for ofte grumser til det presseetiske vannet i møte med journalister.

– Ferdig snakka

Godt over en tredjedel av alle fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i fjor inneholdt brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. Sammen med «tvillingpunktet» 3.2 om kildebredde og kontroll av opplysninger, er dette de to punktene flest medier blir felt på.

Det stadige spørsmålet som verken kan svares konkret på, eller som noen er enige om, er hvor lang tid man skal gi en kilde før man mener muligheten for samtidig imøtegåelse faktisk er oppfylt.

Dette er også jevnlig et tema på møtene i PFU når utvalget skal vurdere om et innklaget medium har oppfylt kravene i dette punktet.

Disse mediene er felt i PFU i 2025

– Det varierer fra sak til sak og er umulig å gi en fasit på. Det er generelt bra for presseetikken at PFU har vært bevisste, strenge og krystallklare på 4.14, sier Eivind Ljøstad, ansvarlig redaktør i Fædrelandsvennen, til Journalisten. 

Ljøstad sitter også i PFU på vegne av redaktørene.

– Det er kjørt kursing og man har reist land og strand rundt for å skjerpe redaksjonene på det som er et av de klart viktigste punktene i presseetikken, fortsetter han

Fevennen-redaktøren er likevel opptatt av at mediene må være bevisste på hvilke kilder det er snakk om. Når det kommer til uprofesjonelle kilder og vanlige folk, er ikke tid et spørsmål, mener han.

– Er det kommet påstander som krever imøtegåelse, må man bare skaffe det. Ferdig snakka.

Flere trenerer

Når det kommer til profesjonelle kilder enten det er i næringsliv, politikk eller ellers i offentligheten, er det imidlertid en annen sak, mener Ljøstad.

– Jeg kan ikke belegge det, men etter min mening er det tendenser til at flere prøver å trenere saker ved for eksempel å be om å få alt materiale tilsendt. Da blir det veldig vanskelig for redaksjoner som sitter på en sak. Det kan være konkurranse på saken, og det kan være sensitivt materiale.

I presseetikken ligger det et krav om at personen som har fått påstander rettet mot seg, skal få se alle punktene. 

Men det kan av og til være krevende å sende fra seg alt av materiale når man vet at det sørger for at det tar lengre tid, og at saken kommer på avveie hos en bråte eksterne og interne kommunikasjonsrådgivere, sier Ljøstad.

– En uting

– Dersom man bevisst trenerer, og det ikke er en god grunn til at man ikke svarer, kommer tidsaspektet inn. Jeg mener at det kan aksepteres at man publiserer saken hvis man er tydelige på at det er gitt god anledning til å svare.

Spesielt tenker Ljøstad på store samfunnsaktører, som har en større plikt til å bidra i et offentlig ordskiftet.

– De bør kjenne det som sin plikt å svare opp om de har anledningen. Det er flere som trenerer, så kommer saken og da klager de til PFU. Da bruker man mye ressurser på å klage og få ressurser på å svare mediene. Det er en uting.

Ljøstad mener diskusjonene rundt 4.14 i PFU ofte er gode, og han har respekt for at utvalgsrepresentantene fra allmennheten er prinsippfaste og ser situasjonene fra de intervjuedes side.

– Det er veldig lærerikt å høre hvordan de ser på det.

Det viktigste, mener Ljøstad, er likevel forskjellen mellom de profesjonelle og de uprofesjonelle kildene.

– Det må vi ha en åpen debatt om.

Forskjell på kilder

Noe fasitsvar for tidsbruk på samtidig imøtegåelse vil heller ikke PFU-leder og nyhetssjef i NRK, Anne Weider Aasen, gi. Til det er hver sak for ulik, det vil være avhengig av hver saks karakter, sier hun til Journalisten.

– Om det er kritikk mot en statsråd med et helt apparat stående, vil man naturlig nok kreve raskere svar enn fra en uprofesjonell privatperson som ikke har som jobb å stå klar for å svare pressen.

Det kan kanskje være frustrerende for redaksjoner at det ikke finnes en absolutt regel, men det handler om å utvise godt skjønn, fortsetter Weider Aasen:

– Man må rett og slett tilstrebe at folk får en rimelig og fair mulighet til å forsvare seg.

Og en offentlig kjent person kan stå i saker av for eksempel privat karakter, som kan gjøre oppgaven med å svare ut krevende.

– Men generelt sett er det ikke positivt å trenere og klage til PFU etterpå. Det er ikke et positivt trekk. I hvilken grad det er bevisst i visse tilfeller, eller en økende trend, har jeg ikke dokumentasjon på.

Hun understreker at den siste delen av 4.14 er viktig:

«Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Må forstå

Blant 4.14-klagene er det mulig å trekke ut læringspunkter for mediene. Det er viktig at mediene forsikrer seg om at kildene faktisk forstår hva kritikken de er utsatt for går utpå.

– Og man må gjerne være rause med å forklare kontekst og hva slags sak man lager. Mange ganger er det ikke brudd på god presseskikk, men kilder er overrasket over hvordan saken ble og hva premissene var, sier PFU-lederen.

Det kan være forebyggende med tanke på klager, i tillegg til at det vil oppleves som rettferdig behandling fra kildens side, sier hun.

– Man ser på noen klager at kildene ikke forstår hva som er greia med saken. Kanskje mediene undervurderer hvor mye de kunne forklart, og at det kanskje ville hjulpet kilden. Samtidig kunne det hjulpet mediene fordi man slipper at kilder blir sjokkerte og sure.

Plikt og rett

Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør i Nettavisen, er blant redaktørene som ble klaget inn for 4.14 i fjor, og han sier til Journalisten at alle er tjent med at de som blir utsatt for påstander av faktisk art får mulighet til kontradiksjon.

– Det er et veldig fornuftig punkt.

Men det er også en innebygd motsetning i punktet, sier Stavrum og sikter til det andre leddet, som også PFU-leder Weider Aasen understreket.

– Det er handler om å komme med samtidig imøtegåelse, men også at man ikke skal kunne unndra seg nyhetsutviklingen. Det gir både en plikt og en rett til mediene.

Grunnprinsippet om at en angrepen part skal kunne svare opp for sterke påstander er veldig godt, mener Stavrum. Det er likevel slik motparten gjerne er blitt mer profesjonalisert, fortsetter han:

– De utnytter punktet litt. Det at mediene må konfrontere dem med alle påstander gir dem nesten full innsikt i alt vi planlegger.

– Mister regien

Dermed får profesjonelle kilder muligheten til å ta regien selv, gå til andre medier eller poste sin versjon på Facebook eller andre sosiale medier mens mediet venter med å publisere.

– Vi mister av og til regien og blir utsatt for lite fair metoder fra profesjonaliserte kilder, sier Stavrum.

Bak de 21 PFU-fellelsene på punkt 4.14 i 2024, er det også mange klager som ikke ender med fellelse. Og alle de felte sakene er forskjellige. 

Stavrum mener imidlertid at diskusjonene i PFU kan tendere til å fokusere på form, og ikke nødvendigvis alvorlighet når 4.14 er opp i utvalget.

– Det viktigste er jo om påstander er sanne eller ikke.

PFU-diskusjonen kan av og til reduseres litt til uviktige ting, i forhold til alvorlige saker som handler om hva som er sant, mener Nettavisen-redaktøren.

– Det er blitt et knep for å få folk felt. Man har ni påstander, der åtte er korrekte, og som vedkomne er konfrontert med. Også har det i løpet av dekningen dukket opp en niende påstand, som av ulike grunner ikke er presentert for kilden.

Diskrediteres 

Mediet blir raskt felt i et slikt scenario, og fellelsen brukes til å diskreditere hele dekningen, ifølge Stavrum.

– Så alt det vesentlige er korrekt, men ender med fellelse på en proforma-feil. Mediene sender ofte hele greia over for å være på den sikre siden, og gir kilder muligheten til å spinne sine egne saker før det er publisert.

På spørsmål om det er et stort problem, svarer Stavrum at han i hverdagen har en ganske praktisk tilnærming til 4.14.

– Det er to ledd i punktet der det ene er pålegg til oss, og det andre leddet pålegger de vi skriver om.

Han understreker at det er ganske ofte man egentlig ikke har hastverk i en redaksjon, og at man godt kan vente til morgenen etter for å kunne få til samtidig imøtegåelse.

– Selve prinsippet om at folk skal komme med motforestillinger blir mediene og sakene bedre av. Det er et disiplinerende og viktig punkt, avslutter han.

LES OGSÅ:

Kritikk mot PFU på lederplass: – Lurt å ta en time out