Sto fram i bergens­avisene om rasistisk angrep – så ble saken snudd på hodet: – Har diskutert mye internt

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– En helt uvanlig sak å jobbe med, sier nyhetsredaktøren i Bergensavisen.

Da BT og BA – og senere mange nasjonale medier – omtalte Hamse Alis historie om å ha blitt offer for et brutalt angrep med rasisistisk motiv i Nygårdsparken i september i fjor, skapte det stort engasjement i byen.

Bergensere gikk sammen om fakkeltog mot rasisme og Spleis-innsamling, og mange reagerte på at politiet henla saken.

Etterforskningen ble gjenopptatt, men tok en ny vending: Ali ble først siktet og i forrige uke tiltalt for falsk forklaring. Selv avviser han dette, og står fast ved sin historie.

– Research som ikke synes

BAs første omtale av saken har fremdeles tittel «Han ble grisebanket på vei hjem fra byen: – De kalte meg 'jævla svarting'». 

Den tittelen kunne med fordel hatt tydeligere forbehold, sier nyhetsredaktør Rune Ulvik til Journalisten.

6. mars ble artikkelens inngang merket med melding om den ferske tiltalen.

– Ellers tenker vi at den første saken vår egentlig er tydelig på at den formidler hans påstander og historie om det som skjedde, sier nyhetsredaktøren.

– Vi mister av og til regien

For BA var det viktig at kilden sto fram med navn, og at det ikke ble snakk om påstander om rasisme fra en anonym kilde, forteller nyhetsredaktøren om arbeidet med den første saken der Ali ble intervjuet og avbildet med ryggen til.

– Redaksjonen gjorde også en god del research før publisering, som ikke synes i saken. Det som synes, er blant annet at politiet uttaler at skadene er forenlige med hans forklaring. Vi vurderte det til at historien var sannsynliggjort, sier Ulvik.

Han forteller at BA bevisst reduserer personfokuset i dekningen i den nye fasen.

– Dette må være en utrolig vanskelig situasjon å stå i, og vi tar noen grep i eksponeringen av både navn og bilde. I artikler om tiltalen brukte vi for eksempel bilder fra Nygårdsparken i stedet for personen, sier Ulvik.

BT: Gått gjennom alle artikler

Også i Bergens Tidende har saken blitt mye diskutert internt, helt siden siktelsen om uriktig forklaring ble kjent i november, forteller ansvarlig redaktør Trond Olav Skrunes.

– Vi mener at vi tok forbehold i den aller første fasen, da vi fulgte saken i et rent krimspor. Men mens engasjementet spredte seg i byen og vi dekket det videre, var vi nok ikke like flinke til å hele tiden legge inn forbehold i alt som ble laget. Vi har i ettertid gått gjennom alle artiklene og lagt inn forbehold der det var på sin plass, og markert dette som rettelser, sier han.

Han anser hele saken som en påminnelse om verdien i den klassiske kildekritikken. 

– Her var det snakk om en straffesak på et tidlig tidspunkt, med én kilde på opplysningene om hendelsesforløpet, og da er kildekritikk sentralt. Generelt er det nyttig for journalister og redaksjoner å være veldig tydelig på kildekritikken.

Forbehold viktig også framover

Skrunes understreker at BT tidlig gikk inn for å gjøre research i saken, var ute i området for å se etter overvåkningskameraer og snakket med naboer til parken, uten at det førte noen vei da.

– Så det har blitt gjort en journalistisk jobb her.

Redaktøren påpeker at forbehold er viktig, også i omtalen av saken videre.

– Nå har det kommet en tiltale med punkter politiet skal bevise, og han som er tiltalt står fortsatt på sin forklaring. På samme måte som vi måtte ta forbehold tidlig i saken, er det også et viktig moment å ta forbehold nå.

– Betydelig belastning

Også BT har tatt ned personfokuset i dekningen.

– Jeg har registrert at noen kritiserer oss for at vi nå ikke bruker navnet i titler og push-varsler, men det mener jeg er en riktig vurdering. Selv om saken har blitt snudd på hodet, er det en betydelig belastning for personen som har blitt kjent og knyttet til saken. Noen vil hevde at det er hans egen feil, men vi må uansett tenke på den belastningen dekningen betyr for ham, helt uavhengig av om det ender med dom eller frikjennelse.

BT kommer til å bruke navnet i dekning, men kommer for eksempel ikke til å kalle det «Hamse Ali-saken».

– Bildebruk skal vi også tenke over. Det er ikke spesielt for denne saken, men er vurderinger vi gjør i alle saker der folk blir beskyldt for klanderverdige forhold.

Saken har vært spesiell å jobbe med, og har fått redaktøren til å reflektere, forteller han:

– Historien som først ble fortalt skapte sterke emosjoner, og med god grunn. Men også når emosjonene blir sterke rundt oss i lokalsamfunnet, er det viktig å ha is i magen og stille de vanskelige spørsmålene. De kildekritiske prinsippene gjelder også i sakene som skaper stort engasjement.

LES OGSÅ:

Ørjan Burøe krever at Podme sletter podkast-episode fra 2019