Jakten på den rette kompetansen

«Den kompetansen vi trenger i framtida er ikke skapt ennå». Fritt sitert etter tidligere sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen.

Den tidligere lederen av Adressaskolen og en av gründerne av journalistutdanninga i Bodø har helt rett. Det vi lærte i går, og det vi lærer i dag er ikke nødvendigvis den kompetansen morgendagens jobber krever.

Endringene skjer raskt i bransjen, men det tar lang tid å utvikle kompetanse og formidle den.

Bedriftene tenker i alt for liten grad hvordan kompetanse skal være en del av den strategiske planen for bedriftens videre utvikling.

– Du trenger digital kompetanse, sier sjefene, men spør dem hva digital kompetanse er, og du får mange forskjellige svar.

Les også: Jakten på kompetansen

Nye tilbud

Siden 2009 har jeg sittet i STUP-styret, bransjens egen etterutdanningsordning. Da jeg kom inn var det stor søkning til BIs medielederutdanning der publiseringsstrategier var ett av temaene. Så kan man diskutere seg blå om de lærte noe fornuftig. Det som er sikkert er at det som gjaldt i 2009 i liten grad gjelder i dag. Er så utdanningene til en kvart million bortkastet? Nei, de har lært et grunnleggende verktøy som de kan ta videre.

Bransjen har utviklet Restart, og nå kommer også en versjon av den for frilansere med litt mer fokus på utvikling og posisjonering i et mediemarked der det er alt for mange tilbydere og alt for få kjøpere.

Breddekunnskap

Fremdeles er det alt for mange som klamrer seg fast til kontorstolene i redaksjonene og jober fram gode saker uten å tenke på hvilken kompetanseheving de trenger for å gjøre samme jobb i morgen.

Til evig tid vil det være behov for journalister som tenker ut de gode problemstillingene, stiller de rette spørsmålene og tar de gode bildene. Det er grunnleggende kunnskaper. Men den store forskjellen er at journalisten i dag gjør en langt større del av prosessen. Hun behandler bilder, redigerer video og må ofte være sin egen desk når teksten er skrevet. I tillegg skal man finne forskjellige vinkler til forskjellige publiseringskanaler. Det krever en større breddekunnskap.

For den gjennomsnittlige norske journalist er det viktigere å lære seg analyser i Excel, bruke grafikkapplikasjoner som Info.gram, Tableau og andre verktøy som kan brukes i den daglige produksjonen, enn programmering. Programmering krever en helt spesiell interesse for å holde seg oppdatert. Jeg mener det å kunne bruke mobilen til å ta opp video, redigere med god kvalitet og publisere også er en grunnleggende ferdighet.

Les også: Journalistlærere satte seg på skolebenken

Utdatert

Løsningen for frilanserne ligger i å ta en større del av verdikjeden. Det betyr å gå fra å levere tekst og bilde som vedlegg på en epost, til å tilby seg å lage hele magasiner, drifte nettsteder både teknisk og innholdsmessig.

Den som ikke tenker kompetanseheving blir utdatert og er ikke lenger like attraktiv. STUP-ordningen er en fantastisk mulighet til å få finansiert et studium eller kurs. Det gir rett til fri fra jobb, og hvis redaksjonen kommer i virkelig knipe når du er borte, kan bedriften søke om penger til vikar for deg.

Jeg håper å se mange som søkere til STUP på neste søknadsfrist. Du har sommeren på deg. Fristen er 1. september.

Håkon Okkenhaug er styreleder i medienes studiepermisjonsordning STUP.

Les mer om Stup.