Jakten på kompetansen

Etter fjorten år i Egmont Publishing, forlater Per Helge Seglsten forlagshuset for siste gang i august. Særlig har han jobbet på desken i landets største ukeblad, Hjemmet. Med seg på veien ut av det som en gang var en trygg arbeidsplass har han en god porsjon penger som er øremerket studier og kompetansefremmende tiltak.

Seglsten forteller at han de siste årene har kjent mer og mer på at han har bakgrunn som papirjournalist. At kompetansen er spisset inn mot det, og at han mangler det digitale. Det brenner under føttene, og det er ikke den varme asfalten utenfor Egmont-huset en sommerdag i juli.

Så hvorfor har han ikke skaffet seg kompetanse underveis? Tidligere redaktør i EkstraBladet.dk, Geir Terje Ruud, har noen tanker om det - men de kommer litt senere.

Hva er hensiktsmessig?

Seglsten sier at det ikke har vært tilrettelagt for å bli kurset underveis. Særlig ikke de siste årene. En periode var det mulig å jobbe på tvers i konsernet. Da jobbet han for Bonytt og var med på å lansere det kortlivede kjendisbladet DU.

– Men den gang var Egmonts digitalsatsing helt i startfasen. Og etter forsøket har vi jobbet mer og mer spisset opp mot våre daglige oppgaver. Og nå, etter siste omlegging, virker det som om det blir kjempespisset, sier Seglsten.

I Egmont, som i mange andre større mediebedrifter, har det selvsagt vært åpning for å dra på kurs ved Institutt for Journalistikk (IJ). Men kurs skulle være relevante for arbeidsoppgavene. Da ble det kanskje til at det ikke ble søkt dersom man var i tvil. Og i det siste har det heller ikke vært særlig til mulighet.

Men for pengene arbeidsgiveren har gitt, har han meldt seg opp på restart-kurs på IJ, et videoredigeringskurs og et kurs i søkeoptimalisering.

– Jeg er veldig i tvil om hvilke kurs som er mest hensiktsmessige. Jeg savner både en oversikt over hva som finnes av etterutdanningsmuligheter og en kvalitetsvurderingen av disse. Jeg innbiller meg også at et større etterutdanningsprosjekt med studiepoeng hadde imponert mer på CV-en enn en bunke tredagerskurs på IJ.

Gå i seg selv

Mangeårig redaktør og nå konsulent Geir Terje Ruud må kunne karakteriseres å være over gjennomsnitts digitalt savvy, altså med inngående kunnskap om det digitale. Han mener alle som er på jakt etter å styrke kompetansen sin bør spørre seg om det er en grunn til at akkurat den eller den kompetansen er aktuell. Kanskje bør kandidatene innse at de har en kompetanse som har en verdi i seg selv. Bare et annet sted.

– Det går an å håpe.

Tidligere i sommer skrev digitalredaktør Ola Stenberg i VG om kompetanseønsker. Han vil gjerne at journalister skal lære seg programmeringsspråk. Ruud er redd det er bortkastet og at det vil kreve for store ressurser å få journalistene opp på et godt nivå. Kanskje er det mer fornuftig å lære programmererne litt journalistikk, mener han og legger til at det er fornuftig å kunne litt programmering om man ønsker å jobbe i den moderne delen av mediebransjen.

Da Ruud for litt siden fikk spørsmål fra nyutdannede journalister om hva de burde gjøre, svarte han at de burde få seg en ordentlig utdannelse. Men han ser viktigheten av for eksempel et halvårig kurs i programmering for bedre å kunne kommunisere med dem man skal jobbe med i framtiden. Det kan også gjelde en framoverlent person på hans egen alder, sånn så vidt passert 50.

Ruud synes forbløffet over hvor mange journalister som er dårlige på å bruke datamaskinen. Flere av dem, som gjerne har vært med siden datamaskinen ble et ordinært redskap i journalistikken, mistenker han for ikke å bruke nettbank. Mens folk over 80 legger inn strømmåling og betaler regninger over nett, sier han journalister ikke klarer det mest grunnleggende i Word.

– De har kunnet være med på hele utviklingen. De har hatt all verdens muligheter til å bli kurset, men ikke benyttet seg av disse fordelene. Kanskje burde de heller satse på å fortelle gode historier.

Bruker fritiden

• Men: Skal du lykkes som journalist, burde du i hvert fal kunne Excel. Det er grunnleggende for mye av journalistikken som begås, i hvert fall blant dem som har ambisjoner om å drive undersøkende journalistikk.

• Og: Du behøver ikke være ekspert i noe som helst. De aller fleste har filmet video med ungene sine, og de har tatt bilder med mobilkamera. Men å gjøre de i jobben er det de færreste i bransjen som gjør.

• Så: Vær ysgjerrig. Forsøk å finne ut av hva som skjer der ute. Følg med på utviklingen. Da har du langt større mulighet for å lykkes.

Ruud forteller om en venn i USA som er redaktør i et digitalt nyhetsmedium. Hun bruker fritiden sin på å lære seg grunnleggende programmering. Ikke fordi hun har planer om å slutte som redaktør, men fordi hun ønsker å forstå kollegene sine.

– Hadde flere hatt den tilnærmingen ville nok kanskje mange vært lenger framme i skoene, sier han og legger til:

– Men det finnes nordmenn som tilbringer tre uker i Spania hvert år i 15 år uten å lære seg spansk. Ikke at det nødvendigvis er feil, men de må ta konsekvensene av det.

IJ har en del kurs som kan være aktuelle. Det finnes også en del kurs innen koding. Og hvis man har lyst til å lære seg programmering, finnes det gratis kurs på nett.

Hvem vil ha en gratis trainee?

Tilbake i Nydalen forteller Seglsten at han har jobbet med litt programvare som Indesign, og moret seg litt med Excel. Han tror nok at overgangen, om han får sjansen, fra papir til digital ikke nødvendigvis blir større enn overgangen fra utegående reporter til deskreporter, eller fra dagspresse til ukepresse. Samtidig regner han også med at dem som står for ansettelser, og er på jakt etter digitalkompetanse, ikke ansetter folk som kommer rett fra papirmedier - og kanskje særlig ikke en som kommer rett fra desken i Hjemmet.

– Derfor er planen å tilby meg selv til redaksjoner eller informasjonsavdelinger som en selvfinansiert praktikant. Jeg har tatt kontakt med Dinside.no og informasjonsavdelnigen ved Riksarkivet, og kommer til å prøve meg på andre redaksjoner og informasjonavdelinger om det ikke blir napp.

Det viktigste for ham er å få erfaringen som gjør at han kommer høyere opp i bunken når CV-ene skal vurderes. Og da er det viktig at en slik løsning blir vinn-vinn for begge parter. Å være kaffehenter er ikke fristende.

I tillegg til å ha søkt kurs på IJ har han også vært i dialog med Nina Furu i kursarrangøren Webgruppen om blant annet nettredaktørskolen deres.

Seglsten sier han håper at karrieren som journalist ikke er over. Han ønsker ikke å bli medielærer, men Seglsten er ikke fremmed for å jobbe med betalt innhold, eller innholdsmarkedsføring. Det har han i grunn jobbet med tidligere, i sin mest rudimentære form: næringslivsbilag i lokalpressen.

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med betalt innhold så lenge de ikke forsøker å snike tekstreklame inn i redaksjonelt innhold.

– Er du skremt over det som møter deg etter at engasjementet er omme i august?

– Nei. Jeg er ikke skremt nå. Det er så mange muligheter for journalister i dag. Selv om det kuttes. Men det er klart at om situasjonen om et år er slik den er nå, da er jeg mer nervøs.

Det handler ikke om alder

Jan Thoresen har bygget opp Egmonts digitale spydspiss Klikk.no. Han har også skrevet læreboken «Nettjournalistikk». I dag er han digital sjefredaktør for Egmont Publishing i Danmark. Heller ikke han er særlig opptatt av at journalister nødvendigvis skal kunne programmere. Han er mer opptatt av forståelsen av hva teknologien kan brukes til, ikke nødvendigvis at man skal kunne det. Thoresen sier at vi i bransjen er så profesjonelle at det ikke er slik at vi skal gjøre alt selv. Fra sitt ståsted er han for mer spesialisering. Derfor har han stor respekt for de ulike fagene og anbefaler ikke å begynne med et HTML-kurs.

Les også: Jakten på det gode nettliv

Han mener det ikke har noe å si om du er i begynnelsen av tjueårene og nyutdannet journalist eller tett på 50.

– Det er den gode nyheten. Det som har noe å si er hvor stor den digitale appetitten din er. Er du ikke sulten på det digitale, har du ikke noe håp. Men kanskje er du sulten. Kanskje har du sluttet å se Dagsrevyen klokken 19 og å lese avisen ved frokostbordet. Og er mobilen din primære nyhetskilde, så er det større sjanse for å få det til, sier han.

Å bruke Facebook daglig og forstå hvordan det fungerer for distribusjon av nyheter er en god start, mener Thoresen. Og dersom du tror det sosiale mediet er et sted hvor folk forteller hva de spiser til middag, da stiller du langt bak de digitalt innfødte i køen.

En øvelse som Thoresen mener vil styrke mulighetene for å få jobb er å finne ut av hvordan det har seg at nettaviser som Egmont får opp til halvparten av nettrafikken fra Facebook.

– Forstår du det svaret, forstår du hvordan dagens nettaviser fungerer og du vil lettere få jobb. Alle jakter på trafikk til de tusenvis av artiklene som hver dag legges ut på Facebook. Det er en nyttig kompetanse.

Å ha papirbakgrunn er ikke nødvendigvis bare en ulempe, mener han. Fordi forståelsen av kvalitet og kildekritikk er gjerne bedre enn hos de yngste nettjournalistene. Som papirjournalist har man lært å tenke langsiktig og å bygge troverdighet over tid. På nett er det lett å bli fristet til å jakte på kortsiktige klikk.