Denne kommentaren ble først publisert på Ola Stenbergs blogg på Medium.com.
“By the way I´m a hacker”, sa den prisbelønte videojournalisten Tim Pool under et besøk i Norge nylig.
Vi som jobber i tradisjonelle mediehus begynner å bli vant til det. At unge, fremadstormende mediespillere forteller oss at gamle metoder ikke lenger fungerer.
“De som vokser opp nå kommer ikke til å se 21-nyheter med programledere som ser rare ut, i altfor dyre klær og snakker på en rar måte”
Det var Tim Pools måte å beskrive hvordan tradisjonelle medier ikke har forandret seg nok under Nordiske Mediedager i mai. 29-åringen fra Chicago tegner et bilde av en generasjon som vokser opp med YouTube, Netflix, Snapchat, Instagram og Periscope (“Don´t use Periscope!”) som foretrukne steder å konsumere innhold. I den verden er mye av det du ser på TV og i nettaviser i dag borte.
Tim Pool har bygget journalist-karrieren sin på kunnskap om teknologi. Mest oppmerksomhet har han fått for sine interaktive livesendinger fra mobilen i USA, Kairo, Istanbul og Sao Paulo. Han gikk fra Vice News til Fusion TV i 2014, hvor han i dag har to jobber, leder for innovasjon og senior korrespondent. Han er også co-founder av appen Tagg.ly. Han har fått en rekke priser og blitt beskrevet som journalisten du ønsker 10 av om du skal bygge et nyhetsrom i dag.
I Bergen viste han videoer han laget under opptøyene i Baltimore. Og hvor tett han var på dramatikken. Og om hvor sjokkert han ble da han på hotellet samme kveld så de store amerikanske nyhetskanalene, samlet på ett sted tre kvartaler unna, rapporterte om noe annet enn hva han hadde sett, gjerne i “altfor dyre klær og et rart snakkesett”.
Pool angrep også hvor slepphendte han mener dagens journalister er med informasjonen de har lagret i telefoner og datamaskiner, spesielt på oppdrag i konfliktsoner. Han angrep kildevern, eller mangelen på det i 2015, og gjorde det klart hvor enkelt det er å ta seg inn i en mobil eller datamaskin full av sensitiv informasjon. Og gjorde det klart fra scenen:
“By the way I´m a hacker”
Poenget med å bruke Tim Pool som eksempel er hans teknologiske tilnærming til journalistikken — gjennom oppdagelse, produksjon og presentasjon. Det treffer YouTube-generasjonen midt i hjertet, og gjør ham til en ny, relevant aktør i medielandskapet, både som produsent og innovatør. Alle kan selvfølgelig ikke være som han, men det er en grunn til at han står på scenen foran alle som jakter en løsning på mediefremtiden.
Toget går — fort!
Mange vil selvfølgelig hevde at de for lengst har tatt i bruk ny teknologi og fått fotfeste i en digital først arbeidsflyt. Men dette handler om så mye mer enn å produsere direktestrømmer med en mobiltelefon fremfor en satelitt-bil. Eller å ha mobil først-tankegang når årets SKUP-kandidat publiseres.
Jeg gikk ut av journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo i 2002. 7 år etter at norske medier kom på internett touchet vi så vidt nettpublisering det ene semesteret, men det stoppet definitivt der. Det var først da jeg startet i VG i 2004 at jeg forstod hvordan det var å være journalist på 2000-tallet. Etterpå har det vært 11 år med høyhastighets-utvikling av mediebransjen og journalistikken. I sentrum hele veien: Teknologi.
Men hva har skjedd med journalistutdanningene i samme tidsrom? Jeg gikk gjennom hva en høgskolekandidat i journalistikk skal kunne ved uteksaminering i dag. Det er en lang liste med kildekritikk, presseetikk, maktstrukturer i samfunnet, pressehistorie og språk, for å nevne noe. Alt det er fortsatt svært viktig, men ikke ett sted kan man lese teknologi. Det er alvorlig.
Bryte ned skillet
Espen Sundve er den jeg kjenner som sier “teknologi og data kan radikalt forbedre jouralistikken” oftest. Han kom fra tech-verden til VG i fjor, og jobber i dag som produkt- og teknologidirektør. Hans tech-bakgrunn i møte med VG og journalistikken har resultert i viktige endringer for Norges mest leste nyhetsleverandør. Hans Medium-artikkel “The Need For Product Management In Media” er en must read for alle som synes det er litt vanskelig å se inn i medie-fremtiden.
Hvorfor står ikke programvareutvikling, data science, brukeropplevelse og produktutvikling i fagplanene til journalistutdanningene? Eller mediefagene på videregående skoler? Hvis man får grunnleggende kunnskap om disse områdene vil journalistikken bli fremtidsrettet. Journalistikk og teknologi må bli noe felles — ikke to separate løp.
Sundve sier blant annet:
“Da det var begrenset med informasjon der ute fungerte journalistikken greit uten hjelp av teknologi. Nå når det er overflod av innhold er teknologi nøkkelen for å grave frem informasjon, skape historier, fortelle historier og å engasjere mennesker.
Hvis vi ønsker å få et konkurransefortrinn over rene tech-spillere i hvordan innhold skapes og historier blir fortalt, er vi nødt til å forene journalistikk, brukeropplevelse, programvareutvikling, data og analyse når vi utvikler og drifter våre produkter. Produktledelse i media må gå på tvers av alle disse funksjonene — og alle må ta det på alvor.
Jeg ser ingen grunn til at journalister og teknologer ikke kan forenes om målet med journalistikk og sammen løfte journalistikken til nye høyder, men det krever at vi bryter ned skillet mellom teknologi og tradisjonell journalistikk. For å få det til må vi være nysgjerrige på hverandres fag og gå under overflaten i forståelse”.
La oss spole noen år frem — hvem kommer til å få jobb i mediehusene? Det vil ikke lenger være snakk om å gjøre flest mulig gode i bruke av digitale verktøy i arbeidsprosessen. Det er en selvfølge for alle journalister. Oppdagelsen, produksjonen, publiseringen og kureringen er heldigital og teknologistyrt, og du taper kampen om mange av de beste sakene om du ikke arbeider med det som ramme. Du forstår kodespråk. Vi snakker ikke om seniorutviklere, men generell kunnskap om grunnlaget for alt vi driver med. Da vil du også være i stand til å mene mer om nye produkter og verktøy, som gir innholdet ditt liv. Det vil være et krav at du har en analytisk tilnærming til alt du skal lage og har laget, og du har et bevisst forhold til brukeropplevelsen.
Journalistikken står fjellstøtt
Samfunnsoppdraget til journalister er det samme, men verktøyene vi har i hånden for å løse det er totalt forandret.
I 2013 skrev VG om Høyre-politikeren som brøt seg inn på unge jenters iCloud-kontoer, hentet nakenbilder av dem, før han distribuerte bildene på et nettforum. Det var hackeren Einar Otto Stangvik som stod bak avsløringen. I dag jobber Stangvik som sikkerhetsanalytiker i VG, samtidig som han arbeider med nye prosjekter i kategorien datajournalistikk.
Når jeg spør han om fremtidens journalister, svarer han:
“For den moderne journalisten handler nødvendig teknologiforståelse om å digitalt gjøre det journalisten analogt har gjort til enhver tid: Oppsøke informasjonen som andre ikke skjønner finnes, gjenkjenne sammenhengene andre ikke begriper, forklare det kompliserte og formidle til massene. Journalisten må ha vitebegjær, kritisk blikk og klar røst. Det krever forstand og innsikt, i det digitale så vel som det analoge”.
I fjor fikk Dagbladet SKUP-prisen for prosjektet “Null CTRL”, hvor avisen avdekket hvor dårlig sikret norske datasystemer er. Gjennom mer enn 60 artikler avdekket de hvordan dårlig datasikkerhet rammer oss hjemme, på jobb og i det offentlige rom. De avdekket blant annet at over 2000 overvåkningskameraer i norske hjem, butikker, nattklubber og restauranter ligger tilgjengelig på nettet.
Det skjer utrolig mye bra der ute. Og jeg behøver ikke gå lenger enn noen meter fra kontorpulten, til redaksjonell utvikling i VG-huset for å finne kontinuerlig jakt på god journalistikk med data og teknologi som utgangspunkt. Eller til krimjournalist Jarle Brenna. Han har sett potensialet i høyteknologien og lært seg programmering — og videre skapt verdifulle verktøy som gjør journalistikken bedre. Og ikke minst brukt kunnskapen til å lage viktige prosjekter som “De uløste drapene”.
Les og lær 1: Dan Kåre Engebretsen, redaksjonell utvikler i VG, har listet opp 10 gode råd om datajournalistikk
Les og lær 2: NRKs sandkasse for teknologi og nye medier, NRK Beta, er også et sted å besøke for å forstå mer av hva vi står i akkurat nå.
Journalistikken har faktisk aldri stått sterkere, og den har aldri hatt et bedre utgangspunkt for å nå mange mennesker — og i enden engasjere. Men vi står ved et veiskille. Skal vi fortsette å løpe etter rene tech-spillere som Google, Facebook, Buzzfeed, Instagram, Vice News og Fusion, eller skal vi for alvor starte på veien mot mer kunnskap om hvordan teknologi er avgjørende for journalistikken?
Hvis ikke utdanningene tar grep nå vil de uteksaminere kandidater som ikke er gjeldende. Det vil blant dem være et skille mellom journalistikk og teknologi, og ingen som har et slikt skille vil overleve i den digitale fremtiden. Da ender vi opp med at mediehusene ansetter helt andre folk.
Ola Stenberg er digitalredaktør i VG.
