Stup vasser fortsatt i penger

Pressens studiepermisjonsordning Stup vasser i penger. Fortsatt kommer det inn mer penger enn Stup greier å bruke.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For tre år siden klaget styremedlemmer i Stup over at man ikke greide å bruke opp stipendpengene, og at egenkapitalen som følge av lavt forbruk var blitt fordoblet på fem år. Men den lave aktiviteten har fortsatt, og egenkapitalen har økt med over en million kroner i året.

Siden 2000 har om lag 900 redaksjonelle medarbeidere vært på kollektive Stup-kurs og 344 har fått individuelle stipend av varierende størrelse. Årlig bruker Stup sju-åtte millioner kroner til kurs og stipend. Likevel er inntektene klart større.

Over 20 millioner i banken

– Det er meningsløst at STUP bygger egenkapital inn i himmelen, sa Elin Floberghagen, styremedlem i Stup, til Journalisten i 2005.

Nå er egenkapitalen økt ytterligere, til 18,3 millioner kroner. Per 31.12.2007 hadde Stup 20,6 millioner kroner på en vanlig driftskonto i banken. Floberghagen synes det er veldig mye ubrukte penger.

– Vi har en glitrende ordning som brukes altfor lite. Vi har for få tilbud og for få brukere, sier Elin Floberghagen i dag.

Stup for dårlig kjent

Både styreleder Teddy Madsen og fagmedarbeider Brit Tangen ved IJ er enig med Floberghagen. De er også enige om at Stup er for dårlig kjent og at tilbudet ikke er bredt og stort nok. Nå skal markedsføringen styrkes og nye kurstilbud skal på bordet. Stup har blant annet fått et byrå til å utarbeide ny logo og grafisk profil, nye nettsider, og det skal ansettes en egen Stup-leder som skal fronte Studiepermisjonsordningen.

Rundt 4500 NJ-medlemmer jobber i bedrifter som er med i Stup-ordningen. Bedriftene betaler en avgift på 1600 kroner året per medarbeider. I tillegg har frilansjournalistene, NRK og TV 2 egne ordninger.

Stup utvider tilbudet

Teddy Madsen, til daglig redaktør i VG, sier at Stup-styret nå arbeider med å utvide kurstilbudet. Man vil vektlegge flere ulike språk som italiensk og russisk i tillegg til de tradisjonelle språkkursene i engelsk, tysk, fransk og spansk, og man vil satse på kurs innen ny teknologi.

– Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å fornye oss, men vi er åpne for forslag utenfra. Senest kom Trond Idås i NJ med forslag om et sikkerhetskurs, og det følges opp. Forslaget kom to uker før den tragiske hendelsen i Kabul i vinter, så dette er hyperaktuelt. Jeg vet at en del redaksjoner nå sender folk på kurs i England, men det er veldig dyrt i forhold til det vi tilbyr, sier Madsen.

Ber om forslag

Stup hadde i begynnelsen av forrige uke en konferanse, der de hadde invitert ulike utdanningsinstitusjoner for å drøfte et mulig samarbeid med kursarrangører også utenfor Institutt for Journalistikk, som hittil har stått for gjennomføringen av de aller fleste kursene.

– Vi fikk en rekke ideer som vi skal jobbe videre med, sier Madsen.

Blant forslag som nå blir vurdert mobiljournalistikk, digital formidlingskunst, radio- og videojournalistikk for skrivende journalister, digital nåtid og ikke minst norsk språkkurs nå som korrekturavdelingene er avskaffet.

Tina Stiegler i VG Multimedia er en av «Stup-kundene» og sier at de har stor grad av fokus på lederutvikling, og da gjerne bruker Schibsteds egne opplegg, men hun mener det vil være positivt med tilbud i blant annet bruk av levende bilder, bruk av mobilen som journalistisk arbeidsverktøy og Photoshop.

Powered by Labrador CMS