I sommer er det frilanser Ella Margrete Sundt (65) og pensjonert journalist Per Annar Holm (64) som holder hjulene igang hos lokalavisa Arbeidets Rett.
Foto: Guri Jortveit / Arbeidets Rett
Sommervikarer:
To pensjonister holder hjulene i gang hos Arbeidets Rett i sommer
Lokalavisa har hyret inn presseveteranen Per Annar Holm og frilansjournalisten Ella Margrete Sundt.
– Gjenbruk har jo blitt så populært, sier en spøkefull Per Annar Holm.
Etter til sammen 40 år i VG og Aftenposten går han snart inn i sitt fjerde år som pensjonist. Pensjonisttilværelsen har foreløpig vært alt annet enn stillestående, for presseveteranen har i løpet av de fire årene tatt på seg flere ulike oppdrag.
I vinter tilbrakte han eksempelvis seks måneder hos Svalbardposten, hvor han også ble konstituert redaktør for en periode.
– Det kan virke som om jeg trives bra i arktiske strøk, sier Holm, som tilbringer sommeren som vikar i lokalavisa Arbeidets Rett på Røros.
Tar med blokka på bakeriet
Holm holder normalt til i Tønsberg, men gjennom hele oppveksten har familien hatt hytte på Røros. Når kona ville tilbringe feriens tre uker på hytta, kunne han like gjerne jobbe, forteller han.
– Nå kommer jeg hjem til ferdig middag hver dag,
mens resten av året er det motsatt.
I 35 år pendlet han mellom Tønsberg og VG-huset i Oslo, noe han er glad for å slippe under sommeren i Arbeidets Rett. Nå bruker han fem minutter på scooter ned til redaksjonslokalet, der han holder hjulene i gang sammen med Ella Margrete Sundt.
Arbeidsfordelingen har foreløpig vært slik at hun står for reportasjestoffet, mens Holm tar de sakene han trives best med – nemlig de løpende, harde nyhetene.
Det er lite som skiller jobben i lokalavis fra jobben han er vant til fra riksmediene, forteller Holm. På morgenen tar han turen innom bakeriet i Røros sentrum, der han slår av en prat med lokale for å høre hva som rører seg.
I løpet av vikariatets første uke har han blant annet skrevet artikler om kidnappingssaken på Tolga og granatfunn i Røros sentrum.
– Det er bare å ta med seg blokka og kamera og gå ut og høre med folk. Jeg synes det er trivelig å være tett på
de lokale nyhetene som berører folk i området. Det skjer veldig mye i fjellregionen, ikke minst innen kunst og kultur, sier han.
Gikk frilans som 63-åring
Holm mener det er viktig at de som er nyutdannet og ferske får prøve
seg i bransjen, men generelt er han betenkt
over at avisene kvitter seg med så mye kompetanse, spesielt når man ser på
aldersprofilen på lesing av papirutgaven.
– Så lenge man blir godt
betalt for å slutte og avgangen er frivillig, har jeg ikke noe imot den ordningen, men de klassiske kunnskapene om journalistikk går ikke av
moten. Derfor er det hyggelig å kunne bidra når man blir spurt.
Hans kollega for sommeren har i motsetning til ham ikke tilbrakt et helt yrkesliv i journalistikken.
Sundt gikk av med pensjon fra jobben som veileder i NAV for tre år siden. Da bestemte hun seg for å opprette eget firma og komme i gang som frilansjournalist før det var for sent.
– Jeg tenkte at 63 var en passende alder for å begynne. Lysten til å skrive har ligget der hele tiden, forteller Sundt.
Før hun tok utdanning var hun innom journalistyrket i lokalpressen på Røros, men det aller meste har hun lært som frilanser de siste tre årene. Hun leverer frilanssaker til Arbeidets Rett året rundt, men i sommer, slik som de to siste somrene, er hun vikar.
– Har sluttet å stresse
I kontrast til Holms lidenskap for raske, harde nyheter, er Sundt mer interessert i dybdeintervjuer og reportasjer.
I sommer har hun blant annet laget reportasje om en hageplanlegger som flyttet til Røros for det blomstrende folkemusikkmiljøet, og om hva en ung sørsame må forholde seg til i både lokalsamfunnet og samfunnet forøvrig.
– Det er dette jeg vil holde på med – ikke kjappe nyhetssaker, sport og konflikter. Å stresse har jeg sluttet med, sier Sundt, som beskriver frilanstilværelsen som en kosejobb.
Ved siden av alle gladsakene kan også det å treffe mennesker som står i tøffe livssituasjoner resultere i gode samtaler, mener sommervikaren. Det gir henne respekt for at folk klarer å takle de vanskeligste utfordringene.
– Det gir meg mye. Jeg hadde ikke sluttet så tidlig i jobben i NAV om jeg ikke hadde noe annet å begynne med. Jeg sluttet for å begynne med noe jeg hadde villet lenge, avslutter Sundt.