I 2020 gikk Egil Pettersen av med pensjon etter å ha vært journalist
i 50 år.
Han startet sin karriere i Nordlys, og ble etter hvert et
kjent ansikt for TV 2-seerne der han jobbet fra 1992 til han gikk av med
pensjon.
Nå har han takket ja til å være sommervikar i Nordlys, og allerede har han hatt sine første uker tilbake i redaksjonen.
– Jeg har hatt helt fantastiske dager med veldig hyggelige
folk. Jeg har vært på flere spennende reportasjeturer, blant annet på Sommerøya og laget spetakkel, i Lyngen og dekket krisen med legestriden, og mye mer, sier han til Journalisten.
Gamle og nye kolleger
Det er akkurat 50 år siden han fikk sitt første
sommervikariat i Nordlys. Da var han elev på Kongsbakken videregående skole,
akkurat som Nordlys’ yngste sommervikar, 18 gamle Johanne Ærnstrøm, påpeker Pettersen.
– Det er 14 sommervikarer i Nordlys, og jeg tror bare det er
én til som er over 30. De fleste er yngre enn 25. Det er flott.
Men noen kjente ansikter finnes fremdeles blant kollegene. For cirka 40 år siden var Pettersen redaksjonsleder i Nordlys.
Da var han blant annet med på å ansette fotografen Torgrim Rath Olsen som fortsatt jobber i avisen den dag i dag.
– Det er veldig artig å jobbe sammen igjen. Det er som å gå 40 år tilbake i tid. Den gangen dro vi blant annet på store reportasjereiser til utlandet,
og nå er vi ut på tur igjen.
En morgenrutine
Det beste med å være pensjonist er å kunne sove lenge, å tilbringe tid med konen, barna og barnebarna, og ikke minst å ha en rolig
morgenrutine, forteller Pettersen.
– Jeg har alltid hatt den rutinen at jeg koker kaffe, henter avisene iTromsø og Nordlys i postkassa, og leser disse i fred og ro. Mens jeg var pensjonist var det deilig å ha mer tid til det.
– Så du har pleid å lese de nordnorske avisene?
– Du vet, tradisjonelt sett kom ikke Oslo-avisene hit før utpå dagen. Så for meg startet dagene alltid med de nordnorske avisene.
– Kom dere ut!
Selv om pensjonisttilværelsen bød på rolige morgener og
mer tid med familien, er Pettersen svært glad i å jobbe og takket gledelig ja
da han ble kontaktet av Nordlys med et ansettelsestilbud.
– Hva er det beste med å være journalist?
– Det er det jeg har vært så heldig å få gjøre gjennom hele
min karriere, men som det ser ut som at det ikke er like viktig å gjøre i dag:
Å komme seg ut av redaksjonslokalene for å møte og snakke med folk, svarer Pettersen.
Journalister bør dessuten ikke kun snakke med maktmennesker
og eksperter, mener han. Det er nemlig hos vanlige mennesker man finner de beste
historiene.
– Det har vært fantastisk å være med reindriftssamer på vidda
og med fiskerne ut i vinterstormene. Jeg har spydd mye på havet for å si det
sånn, og det er jeg glad for.
– Hvis jeg skal komme med en formening til journalister, så er det dette: Kom dere ut! Det
er greit å leve på sitatsaker, men det er mye mer å hente på gata. Det gir journalistikken en forankring i virkeligheten.
Drikke øl på pub
Pettersen har vært privilegert i yrket sitt, mener han. I TV
2 har han hatt mye journalistisk frihet, og i Nordlys har ledelsen alltid
oppfordret til å dra ut og møte folk, både for 50 år siden og nå. Men Pettersen mener den generelle tendensen i redaksjonene har endret seg, og nå sitter journalistene mer ved pulten og drar mindre ut på oppdrag.
TV 2-veteranen huser godt den tiden på 90-tallet under tidligere redaktør i TV 2 Kåre Valebrokk. Han pleide å oppfordret journalistene til å dra ut og drikke øl i
arbeidstiden, forteller Pettersen.
– Det handler om å være der det er mennesker. Denne måten å
jobbe på – sitte på pub med politikerne eller andre og drikke – er rimelig
fraværende nå. Jeg er selv ikke så opptatt av drikkekulturen, men jeg skjønner
hva han mente: Man må komme seg ut og være der det skjer!
Å bare sitte og skrive saker fra pulten er billig for
bedriften, men det blir ofte for lettvint, mener Pettersen.
Mindre å bære på
I løpet av årene som journalist, har Pettersen sett store
endringer i mediebransjen. Overgangen fra bly til nett, fra skrivende til multimedial journalistikk og fra lesing av saker fra data
til mobil.
– Jeg husker godt i 1996 da vi dro til Operafjellet på Svalbard
for å dokumentere ulykken. Da hadde vi tonn med utstyr som vi tok med opp. Nå
kan er det snakk om et lite kamera og en PC, så kan vi være på lufta.
– Skal du søke om fast jobb etter at vikariatet er over?
– Nei, altså, jeg har ikke tenkt så langt, men jeg har ikke noen planer om det, svarer han.
Men hans kone er overbevist om at han skal jobbe til han er
80 år gammel, uttaler Pettersen.
– Hun sier jeg ser så fornøyd ut når jeg har vært på jobb,
avslutter han.
