Renate Karlsmoen er leder i Norsk Journalistlags studentforening og har studert journalistikk ved Oslo Met.
Foto: Morgane Fauconnier
DEBATT:
Toppkarakterer i kjemi og fysikk bør ikke være nødvendig for å bli en god journalist
Også i år har poenggrensene for å komme inn på journalistikkstudiet økt. Det vekker bekymring for framtidas mediebransje, skriver NJ Student-leder Renate Karlsmoen.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Mandag ble opptakstallene fra Samordna opptak offentliggjort. Poenggrensene for å komme inn på en
bachelorgrad i journalistikk ved norske universiteter har igjen økt fra
fjoråret.
For å få en plass ved Universitetet i Bergen med ordinært vitnemål
kreves en poengsum på 58,3 poeng. Søker man derimot på Oslo Met, holder det med «bare» 56 poeng.
Dette er hårreisende
tall, som vekker bekymring for framtidas mediebransje.
Bør ikke trenge en mastergrad
At snittet for å
komme inn på journalistikkstudiet har vært økende de siste årene, er ingen
nyhet. Det blir stadig vanskeligere å komme gjennom nåløyet. Når snittet når
slike høyder, blir kravene til søkerne enda høyere. Ikke bare kreves gode
karakterer, men også tilleggspoeng fra realfag, alderspoeng og ekstra poeng fra
annen høyere utdanning.
Toppkarakterer i
kjemi og fysikk bør ikke være nødvendig for å bli en god journalist. Man bør
heller ikke trenge en mastergrad i statsvitenskap eller økonomi - selv om det
kan være nyttig.
På grunnlag av dette
mener NJ Student at dagens opptakssystem ikke er optimalt, og at det må endres.
Motivasjonsbrev er en mulighet
Vi mener først og fremst
at opptaket til journalistikkutdanningen ikke kan være karakterbasert alene.
Søknaden kan for eksempel inkludere et motivasjonsbrev. Dette kan bidra til å
få kompetente søkere, men også motiverte søkere.
Det er kjent at flere
av utdanningsinstitusjonene opplever utfordringer når det kommer til frafall.
Når klasser nær halveres i løpet av tre år, er det åpenbart at den generelle
kvaliteten på studiet vil lide.
Journalistikk passer
selvsagt ikke for alle, og det er lov å ombestemme seg. Problemene oppstår når
det i større grad går utover andre studenter og deres studiemiljø. Enda sårere
er det når overkvalifiserte søkere, som kort tid etterpå velger å avslutte
studiene, tar plassen til de som virkelig er motiverte, men dessverre ikke fikk
den 6-eren i matematikk som krevdes for å få det nødvendige snittet.
Alle etterspør – hvor er tilbudet?
Vi vet at
mediebransjen trenger – og skriker etter – mer mangfold. Dette tar ikke
opptakssystemet, slik det er i dag, hensyn til. Mediehusene våre trenger folk
med ulik kompetanse, ulik bakgrunn og ulike interesser.
Da holder det ikke
med en minoritetskvote. Det som trengs, er konkrete og målrettede tiltak, og
disse må iverksettes lenge før søknaden til Samordna i det hele tatt er
påtenkt. I en utopi finnes det et bredt mangfold på studiet når studentene
treffes for aktiviteter i fadderuka. Slik er det dessverre ikke i dag.
Samtidig finnes det
også noen lyspunkter. I år har 677 fått tilbud ved landets offentlige
journalistikkutdanninger. I fjor var tallet 640. Dette viser at antallet
studieplasser har økt. Spørsmålet er imidlertid om det er tilstrekkelig.
Også i framtida vil
det være behov for dyktige journalister. Det kommer ikke av seg selv.