Renate Karlsmoen er leder i Norsk Journalistlags studentforening og har studert journalistikk ved Oslo Met.

DEBATT:

Toppkarakterer i kjemi og fysikk bør ikke være nødvendig for å bli en god journalist

Også i år har poenggrensene for å komme inn på journalistikkstudiet økt. Det vekker bekymring for framtidas mediebransje, skriver NJ Student-leder Renate Karlsmoen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Mandag ble opptakstallene fra Samordna opptak offentliggjort. Poenggrensene for å komme inn på en bachelorgrad i journalistikk ved norske universiteter har igjen økt fra fjoråret. 

For å få en plass ved Universitetet i Bergen med ordinært vitnemål kreves en poengsum på 58,3 poeng. Søker man derimot på Oslo Met, holder det med «bare» 56 poeng.

Dette er hårreisende tall, som vekker bekymring for framtidas mediebransje.

Bør ikke trenge en mastergrad

At snittet for å komme inn på journalistikkstudiet har vært økende de siste årene, er ingen nyhet. Det blir stadig vanskeligere å komme gjennom nåløyet. Når snittet når slike høyder, blir kravene til søkerne enda høyere. Ikke bare kreves gode karakterer, men også tilleggspoeng fra realfag, alderspoeng og ekstra poeng fra annen høyere utdanning.

Toppkarakterer i kjemi og fysikk bør ikke være nødvendig for å bli en god journalist. Man bør heller ikke trenge en mastergrad i statsvitenskap eller økonomi - selv om det kan være nyttig.

På grunnlag av dette mener NJ Student at dagens opptakssystem ikke er optimalt, og at det må endres.

Motivasjonsbrev er en mulighet

Vi mener først og fremst at opptaket til journalistikkutdanningen ikke kan være karakterbasert alene. Søknaden kan for eksempel inkludere et motivasjonsbrev. Dette kan bidra til å få kompetente søkere, men også motiverte søkere.

Det er kjent at flere av utdanningsinstitusjonene opplever utfordringer når det kommer til frafall. Når klasser nær halveres i løpet av tre år, er det åpenbart at den generelle kvaliteten på studiet vil lide.

Journalistikk passer selvsagt ikke for alle, og det er lov å ombestemme seg. Problemene oppstår når det i større grad går utover andre studenter og deres studiemiljø. Enda sårere er det når overkvalifiserte søkere, som kort tid etterpå velger å avslutte studiene, tar plassen til de som virkelig er motiverte, men dessverre ikke fikk den 6-eren i matematikk som krevdes for å få det nødvendige snittet.

Alle etterspør – hvor er tilbudet?

Vi vet at mediebransjen trenger – og skriker etter – mer mangfold. Dette tar ikke opptakssystemet, slik det er i dag, hensyn til. Mediehusene våre trenger folk med ulik kompetanse, ulik bakgrunn og ulike interesser.

Da holder det ikke med en minoritetskvote. Det som trengs, er konkrete og målrettede tiltak, og disse må iverksettes lenge før søknaden til Samordna i det hele tatt er påtenkt. I en utopi finnes det et bredt mangfold på studiet når studentene treffes for aktiviteter i fadderuka. Slik er det dessverre ikke i dag.

Samtidig finnes det også noen lyspunkter. I år har 677 fått tilbud ved landets offentlige journalistikkutdanninger. I fjor var tallet 640. Dette viser at antallet studieplasser har økt. Spørsmålet er imidlertid om det er tilstrekkelig.

Også i framtida vil det være behov for dyktige journalister. Det kommer ikke av seg selv.

Powered by Labrador CMS