Klubbleder Kjersti Fikse Ness forteller at selv med den annonserte nedbemanningen som skal skje neste år, må de ansatte regne med at ytterligere kutt må tas de påfølgende årene. Foto: Privat
– Det er dramatisk her
Kuttrunden i Adressa er ikke den siste. De ansatte venter ytterligere kutt om noen år.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Torsdag morgen fikk de ansatte i Adresseavisen beskjed om at bemanningen som nå teller 230 årsverk skal reduseres med opp mot 40 årsverk. Inntil 20 av disse skal kuttes i redaksjonen.
– Det er dramatisk her, sier klubbleder Kjersti Fikse Ness i Adresseavisens redaksjonsklubb til Journalisten. – Det er en skummel tanke at vi ikke er ferdig. Dette er bare halvparten av kuttene bedriften trenger. Derfor er det usannsynlig at det ikke kommer nye kuttrunder.
Klubblederen forteller at det er ventet at opp mot ytterligere 35 årsverk trolig må kuttes om ikke mediehuset knekker noen inntekstkoder.
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth sier til Journalisten er bransjen må erkjenne hvilken usikker verden vi opererer i, og at situasjonen endrer seg fort.
– I år har endringene på annonse gått fortere enn ventet og endringene kommer også til å gå fort i fremtiden. I dag har vi vært opptatt av det vi skal gjøre i 2017. Og så er det slik at vi Adresseavisen og Polaris Media ikke tror at det snur i 2017, og derfor tattt høyde for nye tiltak i årene som kommer.
Mørseth legger til at det også skal jobbes med å øke inntektene. Han viser til at i kostnadskuttene på mellom 60 og 65 millioner kroner som skal gjennomføres neste år blir en hel del løst utenom nedbemanning.
Dersom utviklingen ikke endrer seg må mediehuset kutte mellom 110 og 130 millioner innen 2020, inkludert de opp mot 65 millionene som tas i 2017.
Vil oppfylle samfunnsoppdraget
Klubbleder Ness forteller at av Adressas rundt 230 årsverk står redaksjonen for 130. Med nedbemanning gjør det noe med produksjonen. Ambisjonene tas ned. Sjefredaktøren snakker om å prioritere hardere hva som skal dekkes eller ei.
– Men å oppfylle samfunnsoppdraget, og fortsatt være hovedstemmen i vår region som leverer gode saker er akkurat like høy som før. Det må vi holde fast på. Vi brenner for faget, og jeg har ståltro på mine kolleger om at vi skal få dette til, sier hun.
Det blir ikke mer journalistikk med færre ansatte, slår Mørseth fast. Han mener det er viktig å verne om kjernen i journalistikken. Det er det som skiller mediehuset fra alle andre som driver med informasjonsformidling.
– Vi har et oppdrag som går i å passe på at maktpersoner ikke misbruker stillinger, og å kvalitetssikre informasjon. Det må vi verne om. Men med færre folk må vi ta en del valg. Derfor setter vi i gang et arbeid som går i alle gruppene i redaksjonen hvor de skal være med på å tydeligere definere hva vi skal jobbe med og hva vi skal kutte ut.
Et område som styrkes redaksjonelt er dekningen av teknologi og nyskapning. I tillegg flyttes lokalkontoret fra Levanger til Steinkjer for å komme tettere på nye Trøndelag.
Annonse
Prioritere hardere - igjen
Mørseth er blant redaktørene som tidligere har snakket om å prioritere hardere. Før disse kuttene. Kan det prioriteres for hardt?
– Selvfølgelig er der fare for det. Samtidig har vi bedre oversikt og innsikt enn noensinne på hva leserne bruker tid på. Samfunnsoppdraget og hva folk faktisk vil ha henger sammen. I tillegg er det å nå mange med på å finansiere journalistikken vår.
Mørseth understreker at den grundige journalistikken ligger i kjernen av oppdraget. Adresseavisen er nødt til å ha ressurser på den tunge og vesentlige journalistikken.
– Hele vår berettigelse står og faller på at vi er noe annet enn de andre som deler informasjon.
Klubbleder Kjersti Fikse Ness forteller at det etter allmøtet på huset, var trist stemning i redaksjonsklubbens møte. For uansett hvor mye man er forberedt, kommer slike nyheter som et sjokk. Det går ikke, sier hun, å helt forberede seg på slike dystre beskjeder.
– Vi er årets avis, vi gjører det kjempebra. Nye abonnenter kjøper avisen, vi tenker nytt og tar i bruk virkemidlene den digitale verden tilbyr. Men inntektene følger ikke med. Det føles urettferdig når vi jobber så godt.