Journalistlaget investerer i Facebook, Google, Schibsted og tobakk

Mandag skrev Journalisten at Norsk Journalistlag (NJ) vil ta større risiko med streikefondet på 78,4 millioner kroner ved å øke aksjeandelen fra 15 til 28 prosent.

Det betyr at inntil 22 millioner kroner skal plasseres i aksjer.

På grunn av rekordnivåene på børsene har ikke fagforeningen satt i verk aksjekjøpene ennå. På anbefaling fra forvalteren Carnegie avventer de at prisene skal komme noe ned.

Pengene skal plasseres i de aktivt forvaltede fondene Carnegie Aksje Norge, Carnegie Worldwide og Carnegie Asia. Kostnaden for de tre fondene varierer på mellom 1,2 og 1,6 prosent i årlige løpende kostnader.

Men NJ har allerede investert til sammen 7,9 millioner kroner i de tre fondene. Det fremkommer av regnskapet for 2016, som ble behandlet i landsstyret tirsdag, i forkant av landsmøtet på Fornebu denne uken.

Det er fondnettstedet Morningstar som lister opp hva slags aksjer ulike fond investerer i. Av oversikten for hva de tre Carnegie-fondene eier aksjer i per 28. februar (se lenker over), fremgår det at NJ indirekte for tiden er investert blant annet slik:

• 324.027 kroner i mediekonsernet Schibsted (som utgjør 7,04 prosent av Norges-fondet, hvor NJ har plassert 4,6 millioner kroner)

• 118.881 kroner i Facebook (som utgjør 4,3 prosent av Worldwide-fondet hvor NJ har plassert 2,8 millioner kroner)

• 116.393 kroner i Googles eierselskap Alphabet (som utgjør 4,3 prosent av det samme Worldwide-fondet)

• I tillegg er 278.957 kroner plassert i tobakkselskapene British American Tobacco og Philip Morris (som utgjør henholdsvis 5,19 og 4,9 prosent av Worldwide-fondet)

Når aksjeandelen i Konfliktfondet nå skal økes, betyr det at disse andelene vil øke ytterligere i verdi med mindre fondsforvalterne i Carnegie velger å selge seg ut av selskapene.

Facebook og Google er særlig kontroversielt fordi de har tatt mye av annonsepengene som har forsvunnet fra norske medier. Eierskapet i Schibsted kan skape dilemmaer for NJ som arbeidstakerorganisasjon.

Sekretariatsleder Torbjørn Brenna i NJ, som står for driften i organisasjonen, og som følger opp investeringsmandatet fra landsstyret, bekrefter at han er klar over investeringene:

– Carnegie Norge har investert i Schibsted, mens Carnegie WorldWide har investert i Alphabet (Google) og Facebook.

Brenna sier at forvalteren følger FNs etiske retningslinjer for sine fond.

Det var imidlertid ikke medlemmer av landsstyret som Journalisten snakket med på Fornebu tirsdag morgen. 

Skal forvaltes aktivt

Sekretariatslederen sier at plasseringene er gjort på bakgrunn av anbefalinger fra forvalteren Carnegie, og at det ikke er landsstyret i NJ som har valgt ut de tre fondene.

At fondene forvaltes aktivt betyr at forvalteren på vegne av NJ til enhver tid flytter pengene dit de mener investoren kan tjene mest penger. Og for tiden inkluderer det altså både Facebook og Google, det norske mediekonsernet Schibsted og tobakkselskaper.

NJ har retningslinjer for forvaltning av NJs fond og egenkapital. Men de ble sist oppdatert i 2005. Såvidt Journalisten forstår diskuteres en mulig oppdatering av retningslinjene i forbindelse med at aksjeandelen i streikefondet økes.

I de gjeldende retningslinjene står det ingenting om at det er bestemte sektorer eller aksjer som fondet ikke kan investere i. Det slås fast at lav risikograd skal prioriteres fremfor avkastning, og nettopp at NJ skal drive en aktiv forvaltning av sine fond for å “oppnå en rimelig avkastning”.

Høye kostnader

Det medfører blant annet høyere kostnader på fondet, noe som hevdes skal bety at kapitaleieren også får høyere avkastning enn om pengene var plassert i et passivt forvaltet indeksfond med lavere avkastning.

– Vi er forpliktet til å få best mulig utbytte av pengene som er surt spart opp av våre medlemmer over mange år. Vi skal gjøre det som lønner seg, sier Brenna.

Han er ikke avvisende til at NJ kan innføre restriksjoner på sektorer eller bransjer som NJ ikke kan investere i.

– Vi har ikke forbud eller slike retningslinjer i dag. Inntil da handler det om å få mest mulig ut av pengene. Men dersom vi ønsker slike innstramminger, gjør vi det. Men det har ikke vært et tema i landsstyret i denne runden. Det kan være at det har vært diskutert tidligere, men da må det nedfelles skriftlig, sier sekretariatslederen som står for den daglige driften av NJ, og for kontakten med Carnegie.

Det er landsstyret som på fullmakt fra landsmøtet forvalter avkastningen fra konfliktfondet, så det er ikke gitt at den risikoen som tas med pengene kommer fondet til gode, i stedet for å gå til drift.  

Åpen for diskusjon

Påtroppende leder Hege Iren Frantzen sier at hun ikke har vært klar over at NJ investerer midler i Facebook og Google og Schibsted. Hun er heller ikke avvisende til at Journalistlaget kan investere i Facebook og Google.

Men hun stiller seg åpen for en diskusjon om hva midlene skal plasseres i, dersom landsstyret ønsker det. 

– Vi kan ikke forvente at det gjøres noe annet enn det vi har gitt beskjed om. Men hvis noen ønsker å gå dypere ned i dette, gjør vi det, sier Frantzen til Journalisten.

Hun er også åpen for en diskusjon om NJ burde innføre en forvaltningsgruppe som kan vurdere hvilke konkrete investeringer NJ gjør.

Økte streikefondet

Landsstyret vedtok tirsdag at fondets avkastning på 2,7 millioner i 2016 tilføres fondet, og ikke overføres driften. De gjentar altså ikke øvelsen fra i fjor med å overføre fortjenesten til den sentrale driften.

– Landsstyret disponerer avkastningen av streikefondet fritt. Spørsmålet er etter hvert om vi må bruke avkastningen på en annen måte, og bygge ned streikefondet ved å ta ut avkastningen. Jeg foreslår ikke det nå, men det kan bli en realitet om et par år, sa landsstyremedlem Håkon Okkenhaug under landsstyremøtet.

Ved å ikke tappe fondet for mer enn verdiøkningen tilsvarende prisveksten, opprettholder fondet sin realverdi. Men det tilføres heller ikke ytterligere midler.

I en tidligere utgave skrev Journalisten at kontrollkomiteens leder og avtroppende NJ-leder mente streikefondet var for stort. Journalisten presiserer at disse uttalelsene knyttet seg til vederlagsfondet, ikke konfliktfondet.