Trude Furuly liker ikke skadefryd fra bransjekolleger

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Trude Furuly jobber som journalist i NRK og går av som leder i NJ Student denne uken.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te? 

– Kaffe. Helst svart og med en god frokost.

– Hva har du på nattbordet?

– Som regel en bok jeg bruker ugreit lang tid på å bli ferdig med. Nå «To søstre» av Åsne Seierstad. I tillegg noe å notere med for «akutte ideer».  

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Forskere er sikre på at den globale oppvarmingen stanser opp for alltid.

– Hvor leter du etter gode saker?

– I ulike aviser, på sosiale medier, i postjournaler og ikke minst ved å slå av en prat med bekjente eller fremmede.    

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Frokost er det beste måltidet om dagen. Derfor måtte det nok blitt morfar. En jeg dessverre alt for sjelden spiser frokost med. Han har så mange gode historier fra livet sitt. En vakker dag skal jeg skrive en bok om han.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Jeg tar trikk eller buss. En dagsfersk papirutgave av Aftenposten blir med på bussen, mens jeg sjekker NRK, VG, Dagbladet og flere andre medier på mobil.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Det må nok bli noe så kjedelig som mobilen min – brukes som både GPS, kamera og lydopptaker. Den er jeg avhengig av på jobb.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Over det jeg noen ganger oppfatter som skadefryd over at andre medier tabber seg ut eller gjør feil. Det er riktig og viktig at man tas på feil, at det skaper debatt og at man er ydmyk når man blir tatt. Men jeg synes det blir feil å fryde seg over andres feil, noe jeg føler en del gjør, sier hun uten å ville utdype ytterligere.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover? 

– At man klarer å lage journalistikk som det er betalingsvilje for. Jeg har troen på at folk vil betale for journalistikk så lenge det er god nok kvalitet på den. Nå har folk blitt vant til å få uhorvelige mengder med informasjon gratis. Mediene konkurrerer om leserne med flere enn noen gang. Derfor er det avgjørende å lage journalistikk som er så god og viktig at folk er villige til å betale for den og ser verdien i journalistikken. 

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Jeg ville nok sagt at jeg må ta på meg litt mindre ansvar, og ikke ta ting så seriøst. Og kanskje være litt mindre guttegæern. Tror ikke det hadde hjulpet så mye.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– En av de største utfordringene er at medienes troverdighet stadig utfordres. Retorikken til enkelte politikere og begrepet fake news som stadig misbrukes er virkelig med på å sette journalistikken på prøve. Samtidig har jeg troen på at det kan løfte journalistikken ved at man blir fulgt såpass med argus-øyne som man blir og at man derfor gjør en enda bedre jobb. 

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Jeg bruker en del emojies. Jeg tilhører ”MSN-generasjonen”, så smiljefjes og ikoner har alltid vært en naturlig del av chattingen. Nå for tiden går det mest i smilefjes. 

– Når logger du av for kvelden? 

– Ofte sent - etter å ha sett gjennom siste oppdateringer på nett og sosiale medier. Logger sjelden helt av, og får med meg push-varsler.