TV 2 provoserte Rosenborg

Fotballklubben Rosenborg ba TV 2 beklage at klubbens lege og spiller ble hengt ut som lite troverdige og høstet et delvis tilbaketog. La oss slippe en videre retrett fra en helt legitim posisjon.

Det er snart to år siden RBKs spiss John Pelu gikk over ende i Vikings straffefelt tilsynelatende uten at noen hadde vært borti ham. Kritikken for filming ble først en god stund etter kampslutt besvart med krampe i begge bein.

FotballXtra har etter Rosenborgs mening ikke lov til å fortelle seerne at de synes forklaringen var latterlig. Vi håper TV 2 står på sitt.

Altfor ofte blir oppsiktsvekkende beretninger fra personer som har en åpenbar interesse av å framstå som offer eller helt, gjengitt uten forbehold. Fra Kisangani til catwalken, fra LO til trappa foran USAs kongress, strømmer fortellinger enhver skeptiker må mistenke at er usanne eller overdrevne. Underholdningsartister har stadig oftere et overgrep på lager når en film eller plate skal markedsføres.

Selv vi som er blitt så avstumpet at vi knapt kan se en nyhet uten å tenke at noen lyver, innser at det er urimelig å kreve at journalister skal skyte mot alle slike vitnesbyrd. Noen av dem er selvsagt sanne, og overdreven mistenksomhet vil føye skam til skade. Andre er uskyldige og knapt verd en skeptikers strenge blikk.

Men kostnadene ved å framstå som man tror på hva som helst er store i en tid da tillitssvikt svekker medienes gjennomslag og inntekter. Alle kan repetere PR eller berette at popstjernen ble sjokkert da hun så bilder av seg selv truseløs. Derfor har det ikke salgsverdi og bør overlates til andre.

Skup-diplomet og foredraget til VGs reportere som dro til Uganda for å granske Kongo-saken, viser hvilken fundamental journalistisk kvalitet det er å spørre seg om en fortelling er usann, for deretter å undersøke alternativene.

Det samme bør gjøres når et dødsfall kobles til vaksinering og skaper uberettiget vaksinefrykt eller en bilfører mister makten over Toyotaen.

Journalisters kritiske sans møter kanskje den største utfordringen når den som kan mistenkes for å være unøyaktig med sannheten, også fortjener sympati og hjelp. Enten det dreier seg om en avvist asylsøker eller en stoffbruker som beskriver rusdebuten, inviterer både medfølelse og fortellingens potensielle dramaturgi til at sansene sløves.

Et minstekrav er at mediene skiller tydeligere mellom det andre påstår og det de selv har undersøkt. Så får vi ta det som en kjærkommen bonus når en sportskommentator sier fra at han tror spiller og klubb juger.